Enten du besøker kristne møter i et bedehus på Vestlandet, en megakirke i USA, en katedral i Frankrike eller en huskirke i Kina, har de noe til felles: De synger.

Når jeg tar meg tid til å leve meg inn i teksten blir det ikke bare en historie om noen andre, men historien leser også meg og mitt liv.

Det er i grunnen ganske enkelt å elske ideen og drømmen om et herlig menighetsfellesskap så lenge det er teoretisk.

Hadde Jesus entret scenen som Gud, med all sin prakt og i sitt himmelske vesen, med flammer, vind og drønn som virkemidler, hadde vi nok blitt like imponert av miraklene hans. Men Jesus kom ikke til jorden som en superhelt – han kom som baby.

Jeg har valgt å leve et liv i tillit til Gud, til tross for at jeg svært sjeldent føler meg tøff nok, smart nok, flink nok, bibelkyndig nok eller tålmodig nok...

"Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde." Aplgj 4:10

Jeg har vært heldig, tross den tilfeldige karakteren som lederutviklingen har hatt på veien til tjeneste.

Tilgivelse er en frigjørende handling som bryter syklusen av hevn og bitterhet.