Og der ilden brenner, sprer den seg.

Oppdraget han har gitt oss, har en adresse.

Når jeg ser noen som brenner for noe, da opplever jeg det som et glimt av himmelen. Jeg blir berørt på ekte.

Morgendagens kamp kommer i morgen. Her og nå handler det om å vinne dagens kamp.  

Jeg har erfart en nøkkel i noe vi alle vet: Den Hellige Ånd bor ikke bare i meg, men også i min bror og søster!

Vekkelse krever en innsats, men Herren utruster.

Han kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.

Tidsangivelsen «før og etter» er på ett vis flytende, men vil oppleves som ganske eksakt for den som står solid plassert i endringer, frister og hendelser.

Guds mor holder fast ved Guds ord, men omsider kommer dagen da sverdet går gjennom Marias sjel. Hun ser sin førstefødte pisket, spottet og korsfestet. Han som ble gitt av Gud, blir nå tatt av romerne.

Russel Brand er som resten av den vestlige kulturen, en del av en kollektiv hukommelse om et hjem vi kommer fra og hadde det bedre i.

Enten du besøker kristne møter i et bedehus på Vestlandet, en megakirke i USA, en katedral i Frankrike eller en huskirke i Kina, har de noe til felles: De synger.

Når jeg tar meg tid til å leve meg inn i teksten blir det ikke bare en historie om noen andre, men historien leser også meg og mitt liv.

Det er i grunnen ganske enkelt å elske ideen og drømmen om et herlig menighetsfellesskap så lenge det er teoretisk.

Jeg har valgt å leve et liv i tillit til Gud, til tross for at jeg svært sjeldent føler meg tøff nok, smart nok, flink nok, bibelkyndig nok eller tålmodig nok...