Tillit gjennom alt

Vi lever i en ustabil tid, og starten på 2025 har ikke vært noe unntak. Mange er bekymret for det som skjer i verden og for hva fremtiden bringer. I tillegg er det ikke vanskelig å bekymre seg for de nære, familiære og dagligdagse tingene vi alle står i. Bekymring er en naturlig respons på tanken om at noe kan gå galt. Alle mennesker har bekymringer, men hvordan det preger oss er forskjellig. Vi kan kanskje ikke velge hvilke tanker vi får, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til dem.

De kjente ordene fra Jesus i Matteus 6,34; «bekymre deg ikke for morgendagen, for morgendagen har nok med sin egen plage», kan være lettere sagt enn gjort, har jeg erfart. 

Tillit eller bekymring?
Gud utfordrer meg på dette området, igjen og igjen; å ha tillit til Han. Tillit til Han i de nære, hverdagslige tingene. Tillit til Han i valg og veiskiller. Tillit til at Han har en plan gjennom all uro, krig og urettferdighet vi ser i verden. For bekymring handler også om tillit, eller mangel på tillit. For hva eller hvem har vi dypest sett tillit til? 

De som går til behandling for avhengighet har ofte fokus på å «ta en dag om gangen». Det har ingen verdi for vedkommende å bekymre seg for om de vil bli fristet i morgen, de må kjempe med sin avhengighet i dag. Morgendagens kamp kommer i morgen. Her og nå handler det om å vinne dagens kamp.  

Dette er på mange måter kjernen i det Jesus sier i Matteus. Han forteller sine etterfølgere å ikke bekymre seg for morgendagen, fordi bekymring fikser ingenting. Angst, uro og bekymring over ting vi ikke har kontroll over, gir egentlig ikke mening. Eller som Jesus sier i vers 27 i samme kapittel; «hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?». Gud elsker oss og vet både hva vi bærer på og hva vi trenger; «søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt annet i tillegg» (v. 33). 

Gud vet
Det er ingenting som skjer i denne verden som overrasker Gud. Det er ingenting som skjer i vårt indre, i våre relasjoner eller i våre liv som er gjemt for Gud. Jeg tror kampen om å stole på Gud alltid skjer i det øyeblikket vi befinner oss i. Om det er i motløshet, i nattevåk, i konflikter, i ubetalte regninger, i frykt, i sorg, i valg. I alt kan jeg velge å fokusere på Jesus og Guds løfter. Jeg kan velge å bruke tid med Jesus, la Han forme meg og fylle meg. For det jeg bruker tid på former meg. Det jeg bruker tid på preger tankene mine. 

Paulus sier i Fil. 4,6-7; «vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takk». I alle ting. Øyeblikk for øyeblikk. Steg for steg. Lettere sagt enn gjort? Ja, absolutt. Men vi kan alltid justere fokuset vårt, alltid vende oss tilbake til Jesus. Hans nåde er ny hver dag. 

En fred som overgår all forstand
Så sier Paulus videre: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus». Når vi gir våre bekymringer til Jesus, er konsekvensen et indre fylt av Guds fred. En fred som overgår all forstand. En fred som bevarer vårt hjerte og våre tanker, i Kristus Jesus. 

Guds fred er tilgjengelig for deg og meg, midt i det kaoset denne verden er i, midt i din og min hverdag. Vi har ikke alle svar, og vi vet ikke hva morgendagen bringer. Men allikevel kan vi legge våre bekymringer hos Jesus. Han er vårt håp, vår klippe. Han er over all makt og myndighet. Han er Alfa og Omega.