Forventning

Forventning. Dette er mitt ord nå. Dette vil jeg leve i. Hva er det som skaper forventning? Behov og drømmer kan skape forventning. Vonde minner kan hindre at forventningen får blomstre og sette meg i bevegelse. Gode minner kan gjøre at jeg strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg var nettopp på vekkelsesmøter der jeg gjenkjente vekkelsesatmosfæren fra min barndom og ungdom. Det trigget meg og skapte en enorm forventning til hva Gud vil gjøre. Dette var minner som ga mersmak. Hva vil skje? Hva skal Gud gjøre nå? Hvem skal få oppleve Jesus i livet nå? Samtidig gjorde Ordet at jeg måtte ta et valg på om jeg ønsker å la meg rokke, bevege og komme ut av komfortsonen.   

Guds ord skaper forventing  
Den Hellige Ånd åpenbarer Ordet, og vi får oppleve at det er livgivende. Hebr. 4.12: «For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.» Ordet, det tveeggede sverdet, kan gjøre vondt når det treffer, men så leger det og gjør underverker. Vi forkynner Ordet og kan få forvente at det skal gi frukt. Jeg velger å tro det som står i bibelen, Guds Ord.  

Tro er en forventning
Tro er en forventning, og den gjør meg i stand til å våkne om morgenen og vite at godhet og miskunnhet skal følge meg alle dagene i livet mitt. En forventningstro gjør at jeg kan stole på Gud, det han har sagt. Forventningen er smittsom. Tenk på Maria og Elisabeth, slik vi leser det i Lukas 1. Elisabeth var gravid på mirakuløs måte i høy alder. Maria var gravid og bar på Jesus. Begge var ventende, hadde forventning. Da de to møttes, sier Elisabeth at fosteret, Johannes, sprang i hennes liv da han fikk møte Jesus.  

Forventning om vekkelse
Det er viktig at vi er sammen med folk som forventer fra Gud. Vi skal få forvente at hans løfter står ved lag og at han er trofast. Vi skal få forvente at han hører når vi ber. Og det er jo merkbart når du er på bønnemøte sammen med folk som tror, tror på det Gud sier. Det skaper en atmosfære av at «Tro er full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser.» Hebr. 11.1.

Vi har et løfte på at vi skal få forvente at bønnebarna skal høstes inn, sammen med de som ikke kjenner så mye til evangeliet. Vi vet at det stort sett dreier seg om «stangfiske», relasjons-bygging, eller at barna og de unge kommer til tro i vårt barne- og ungdomsarbeid. Likevel må vi heller ikke miste forventningen til at Herren også i vårt land, kan sende vekkelser der flere bestemmer seg for å følge Jesus.  

Vekkelse krever en innsats, men Herren utruster. Alphakurs og andre fantastiske opplegg ligger klare til bruk. Vi har aldri hatt så mye og mange hjelpemidler som vi har i dag. Selv om mange av oss kjenner på en stor mangel av ledere i våre menigheter, og at vi synes det er få som vil ta ansvar og vi kan lett bli mismodige, har vi forventing. 

Forventingstroen styrkes i Jer. 33.3 «Kall på Meg, så skal Jeg svare deg og vise deg store og ufattelige ting, ting du ikke kjenner.» Vi ber om å få være aktivt med i disippelgjøring, bygge nye ledere og sette folk fri til tjeneste i Den Hellige Ånds kraft.  

Så får Herren sende vekkelse slik han vil, og jeg vil være med.