Nyheter/I det siste har jeg blitt inspirert til å være mer overfladisk

I det siste har jeg blitt inspirert til å være mer overfladisk

Publisert: 09.10.2024
Når jeg tar meg tid til å leve meg inn i teksten blir det ikke bare en historie om noen andre, men historien leser også meg og mitt liv.

Det siste halvåret har jeg blitt inspirert til å være mer overfladisk. Til å tørre å oppholde meg lenge nok på overflaten før jeg, eventuelt, går ned i dybden. Til å bruke tid på å bare observere og se. Og der på overflaten blir jeg ofte dypt berørt.

Det var mye som inspirerte meg da jeg tidligere i år leste boka “Arven etter Edin Løvås”, men det som virkelig utmerket seg for min del var det å tørre å være overfladisk i møte med bibeltekstene (og i prekenforberedelsene). Kanskje fordi det umiddelbart høres så feil ut. Og kanskje fordi det trigget en nysgjerrighet i meg - det er mer å oppdage her på overflaten.

Berørt og overrasket
For hva skjer når jeg lever meg inn i historiene vi kan lese om Jesus i evangeliene? Hva skjer når jeg prøver å se for meg omgivelsene, folkene, luktene og ansiktsuttrykkene? Hva skjer når jeg prøver å forestille meg tonefall og reaksjoner? Hva skjer når jeg står på siden til Jesus og prøver å se for meg responsen til den eller dem han snakker med? Hva skjer når jeg snur meg og selv ser inn i ansiktet til Jesus?

Det er her jeg ofte blir dypt berørt, og noen ganger også overrasket av meg selv. For jeg tar meg selv i at jeg lett kunne ha blitt irritert og distrahert av at noen ødela taket i huset, og blitt opptatt i tankene med hvordan det skal fikses framfor å få med meg hva Jesus sier til den lamme mannen. Jeg tar meg selv i å bli veldig irritert på Jesus fordi han sover i båten og at han kan ta ting så med knusende ro i denne forferdelige situasjonen. Og jeg er usikker på hvordan jeg hadde taklet å være del av en gruppe som stadig ble avbrutt i det vi var på vei til eller “egentlig” skulle gjøre. Jeg blir noen ganger utfordret av Jesus sine harde ord - fordi jeg skjønner at disse ordene også er til meg. For når jeg tar meg tid til å leve meg inn i teksten blir det ikke bare en historie om noen andre, men historien leser også meg og mitt liv.

Å lese med sansene
Vi gjør det ofte med barna - går til bibelhistoriene med sansene og lever oss inn i dem. Det er helt avgjørende for de minste barna, men kanskje skal vi ikke bare legge det fra oss som voksne - både som bibellesere og som formidlere. Vi fristes nemlig ofte til å gå rett i dybden når vi leser evangeliene og fortellingene om Jesus - i alle fall gjør jeg det. Hva er sannheten som formidles her? Hva er kunnskapen og punktene jeg kan ta med meg herfra, og gjerne gi videre i en tale? Hva lærer jeg her? Osv. Men hva skjer når vi venter litt, eller lenge, med å gå rett dit? Hva skjer når vi tør å bruke lang tid på å bare få med oss det som skjer i fortellingen, øver oss på å være flue på veggen eller lever oss inn i teksten?

Presten Jostein Ørum beskriver denne formen for bibellesing så fint: “Hvorfor leser jeg da? Kanskje ikke så mye for å finne svar, som for å finne han som svarer. Ikke for å gripe, men for å bli grepet. Ikke for å lese, men for å bli lest.”

La oss sammen inspireres til å gå til fortellingene om Jesus for å selv bli lest. Der på overflaten kan vi oppleve ting som setter dype spor.

Andre nyheter
Lederrådet inviterer til temadag med fokus på misjonærbarna torsdag 10. april 2025 kl. 10.00 - 15.30 på Quality Airport Hotel Gardermoen.
Les mer
Kan LED få lenger levetid?
Les mer
Vi markerer at det nærmer seg tre år siden Russlands invasjon av Ukraina.
Les mer
Powered by Cornerstone