PINSEBEVEGELSEN
Med pinsemenighet mener vi i denne sammenheng et fellesskap av mennesker organisert som en menighet og tilsluttet Pinsebevegelsen i Norge.
Med Pinsebevegelsen mener vi fellesskapet av alle de selvstendige menighetene. Disse utgjør ikke nødvendigvis én organisert enhet, men er gjerne knyttet sammen i forskjellige nettverk.
Pinsemenigheter står for klassisk evangelisk kristendom med vektlegging av personlig tro på Jesus Kristus, etterfølgelse av ham og engasjement for a? gjøre ham kjent, trodd, elsket og etterfulgt. Pinsebevegelsen betoner det enkelte menneskets mulighet for en personlig relasjon med Gud erfart gjennom Den Hellige Ånd.
Pinsebevegelsen er blant Norges største frikirker, organisert som et nettverk med sammenfallende forståelse i sentrale lærespørsmål.
Lederrådet er valgt av pinsemenighetene for å representere og lede Pinsebevegelsen i Norge.
Troende dåp (Baptistiske dåpssyn) og åndsdåp (dåp i Den hellige ånd) regnes som kjennetegn på pinsebevegelsen. Dette oppfattes ofte som den store forskjellen mellom pinsevenner og for eksempel lutheranere.
Ordet pinsebevegelsen er et paraplybegrep for alle kirkesamfunn og selvstendige menigheter som bekjenner seg til disse synspunktene. Den mest utbredte er den trinitariske pinsebevegelsen, representert ved blant annet pinsebevegelsen i Norge, Assemblies of God og International Church of the Foursquare Gospel. Pinsemenighetene holder gjerne møter i lokaler med få kirkelige utsmykninger.
Pinsebevegelsen i Norge er et organisert samarbeid mellom selvstendige frikirkelige menigheter, en del av den større pinsevekkelsen. Helt til å begynne med var pinsebevegelsen og pinsevekkelsen to sider av samme sak.
Pr januar 2023 er det 360 lokale kirker som er tilsluttet Pinsebevegelsen i Norge. I de kirkene er det ca. 48 000 medlemmer. Du finner en oversikt over de lokale kirkene her. Det er også kontaktinformasjon til de lokale kirkene slik at du kan ta kontakt for en samtale eller intervju.
I dag er det etablert mange, litt ulike, retninger, menigheter og samfunn av «pinsevenner». Det er bare i Norden og noen andre steder at det brukes navnet pinsebevegelse (movement), andre pinsebevegelser har navn som Assemblies of God, Church of God, The Full Gospel Church, International Church of the Foursquare Gospel, Elim Foursquare Gospel Alliance.
Begrepet pinsevekkelse dekker et bredere fellesskap. Forskere er uenige om hvor mange pinsevenner det er i verden. Pinsevekkelsen i verden er stor, med og regnes i størrelsesorden 400-600 millioner medlemmer. Tallet er så variabelt fordi noen summerer formelle kirkesamfunn, mens andre henter tallet fra troende som har et pinsekarismatisk uttrykk i sin kirke. Ut fra en slik vurdering vil Pinsebevegelsen bestå av mange ganske ulike frikirkelige menigheter, organisasjoner og samfunn, blant annet Oasebevegelsen, den karismatiske bevegelsen, Jesusbevegelsen, Trosbevegelsen og flere. Pinsevekkelsen er verdens raskest voksende religiøse bevegelse.
HISTORIE
Pinsebevegelsen har sitt forbilde i den første kristne menighet slik en kan lese om den i Det nye testamentet. Da pinsevekkelsen brøt fram tidlig på 1900-tallet, var det mange kristne som opplevde at den kristne kirken hadde blitt født på nytt. De mente at opp gjennom kirkehistorien hadde kristendommen kommet litt ut av kurs i forhold til slik den opprinnelig var. Kirkehistorien er full av en konflikt mellom det guddommelige og det menneskelige.
Pinsebevegelsen har røtter tilbake til hellighetsbevegelsen, som gjorde seg bemerket i Amerika på 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet berørte pinsevekkelsen mange mennesker og flere fikk det de kalte en ilddåp. Mange gikk med en lengsel etter en berøring av Den hellige ånd. Den 1. januar 1901 falt Den hellige ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham. Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den hellige ånd virkelig fikk et gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles. Her holdt den afroamerikanske pastoren William J. Seymour vekkelsesmøter under navnet Apostolisk trosmisjon. Tusener opplevde åndsdåpen i denne vekkelsen.
Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og Den hellige ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt uttrykk i en øket vitne- og bønnetrang, og bruk av de åndelige gavene. Betegnelsen pinsemenighet ble brukt første gang på begynnelsen av 1900-tallet av forskjellige forsamlinger som var opptatt av vekkelse.
Vekkelsen møtte kritikk og det ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i aviser. Dette bidro til vekkelsens spredning og den spredte seg som en løpeild.[4] Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. Noen få år senere var den spredt over hele det amerikanske kontinentet.
Den engelskfødte, men norske metodistpresten Thomas Ball Barratt brakte pinsebevegelsen til Europa og Norge i 1906. Han var egentlig på en pengeinnsamlingsreise for reising av et bygg. Han hadde lenge lengtet etter hjertets renselse og åndsdåpen, og leste tilfeldig i bladet The Apostolic Faith nettopp om dette. Fra New York tok han kontakt med de åndsdøpte i Los Angeles, og denne kontakten forandret hans liv totalt. Noe senere fikk han oppleve å bli fylt av ånden og få tungetalen. Barratt var virksom både i Norge, Sverige, Danmark og England og må tillegges å ha vært den som etablerte pinsebevegelsen der.
LÆRE
Se også vårt trosgrunnlag her.
Fordi pinsebevegelsen globalt er organisert som mange selvstendige menigheter eller kirkesamfunn, kan lærespørsmål mellom enkelte grupper i bevegelsen variere noe. Her er de viktigste punkt i bevegelsens lære, syn og forståelse av Guds Ord.
Bibelens ord tolkes ut fra at alt det som står i den er sant, en bibeltro lære og anerkjennelse av hele Bibelen som Guds hellige og ufeilbarlige ord. Samtidig erkjennes at mennesket ikke forstår alt eller kan forklare alle sammenhenger fullt ut. Ved Den hellige ånds hjelp kan kristne imidlertid få en tydeligere forståelse og større innsikt i det som står skrevet. Pinsebevegelsen benytter ingen forklarelsesskrifter eller andre skrifter i tillegg til Bibelen.
Frelse forstås som en aktiv handling fra Guds side, der Han gjennom at Jesus døde på korset og so opp igjen, gjenopprettet forholdet mellom Gud og menneskeslekten, som gikk tapt under syndefallet. Alt dette mottas ved personlig tro, som er en Guds gave.
Nattverden har en sentral plass i bevegelsens gudstjenesteliv, til minne om og forkynnelse av Kristi soningsdød. Nattverden viser til en dyp forening mellom Kristus og hans menighet.
Pinsebevegelsen praktiserer troende dåp etter det baptistiske dåpssyn med full neddykkelse i vann. Å la seg døpe er et frivillig valg. Dåpen er en handling som gjøres på grunnlag av tro og overbevisning. Dåpen er en samvittighetspakt mellom den som lar seg døpe og Gud. For unge barn er det vanlig å ha en barnevelsignelse, som ikke regnes som en dåp.
Jesu gjenkomst, tanker om de siste ting og tusenårsriket, spiller en viktig rolle. Det er dog variasjoner innen bevegelsen når det gjelder detaljene i eskatologien.
Nær sagt alle pinsekirker tror på Bibelens åpenbaring av Gud som en hellig treenighet, at det er tre personer i Guddommen: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
Pinsebevegelsen har alltid hatt et samfunnsengasjement for fattige og utslåtte. Dette gjennom hjelpearbeid og innsamlinger. Den utadrettede misjonsvirksomheten har fokusert på oppbygning av skoler, helsetilbud og å ta vare på landets språk og kultur.
Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er vårt største tiltak i rusomsorgen.
Pinsebevegelsen har et konservativt syn på seksualitet og samliv.
Pinsevenner har ingen særskilt feiring av pinsen, selv om det som skjedde den første pinsen, da ånden falt over disiplene er sentrale bibelord i bevegelsen. De feirer jul og påske slik som andre kristne kirker over hele verden.
ORGANISASJON
Pinsemenighetene er ofte sterkt kongregasjonalistisk preget, det vil si at hver enkelt menighet er registrert som en selvstendig virksomhet. Men det er vanligvis god kontakt mellom de forskjellige menighetene. Rundt om i verden eksisterer det imidlertid også flere større organiserte samfunn, noen med internasjonal utbredelse. Til disse hører Church of God in Christ og Assemblies of God, som begge har sin bakgrunn i USA.
Organisasjonsformen innen menighetene kan variere. De har ofte en enkel organisasjon med forbilde hentet fra bibelen (Apostlenes gjerninger), fra slik den første kristne menigheten ble organisert. Menighetene ledes av en pastor, som virker sammen med et lederskap. Både kvinner og menn har plass i lokale og nasjonale lederskap. Menighetenes øverste organ er menighetsmøtet som tar viktige praktiske avgjørelser. Kvinner har fra de første pinsemenigheter ble dannet i Norge blitt brukt som talere på møter.
MEDLEMSKAP
Enkeltpersoner blir medlemmer ved å melde seg inn i én bestemt menighet, fortrinnsvis den lokale menighet på stedet der de bor. Vanligvis kreves det at de tilkjennegir sin kristne tro overfor menigheten.
UTBREDELSE
Pinsebevegelsen er en av verdens raskest voksende religiøse bevegelser og som nevnt er det anslått at det er 400-600 millioner medlemmer i verden. Selv om kristendommen opplever framgang på mange steder, er det stagnasjon i Europa. Men etter kommunismens fall i Øst-Europa har kristendommen hatt stor framgang.
