Før og etter 

Tidsangivelsen «før og etter» er på ett vis flytende, men vil oppleves som ganske eksakt for den som står solid plassert i endringer, frister og hendelser. Det oppstår et skifte som skrives inn historien. Én epoke avsluttes, og en ny tar til. Det kan være personlig, familiært, lokalt, regionalt, nasjonalt, globalt, midlertidig eller evig. Noen er varslet, planlagt, ventet eller ønsket, andre skifter kommer overraskende på dem det gjelder. Felles for dem er forandringen det medfører. Den blir et «før og etter». 

Forandringer er ferskvare 

Profeten Jesaja beskriver det slik «Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.» Godt sagt, men likevel så vanskelig å ta til seg. Vi havner fort i konklusjonen: «Alt var bedre før». Det kjente vi, det hadde vi tilpasset oss og på mange vis lært oss å leve med. Men forandringer var ikke bedre før. Det krevde vilje, mot og krefter for å gå videre uten å resignere, den gangen som nå. Når vi endelig synes å kjenne innhold og konsekvenser, så kommer forandringens bølge på nytt. Det er da vi må velge. Forandringen kan ta oss, - eller løfte oss.  

Før og etter Kristus 

Den største forandring etter skapelsen og syndefallet. Varslet, planlagt, ventet og ønsket. Likevel kom skiftet overraskende på en hel verden og møtte motstand. Mange kjemper fortsatt imot. Men millioner av mennesker har valgt å la seg løfte og med en evig takknemlighet fått kjenne konsekvensen av forsoningen. Rekkevidden oppleves for mange enorm. Ikke bare evighetsperspektivet, men gjennom et forandret liv som er løftet fra nederlag til verdighet. For enkeltpersoner, familier, slekter og samfunn. Til menigheten i Korint skriver Paulus: «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Den forandringen tror vi på. 

Vidsyn 

Jeg vet ikke om det er stort eller snevert, men jeg tar sjansen. I lys av historien lar jeg meg begeistre av mennesker som lot seg gripe av Jesus og trodde på et før og etter. Barneledere som satset, misjonærer som dro, ledere som våget og mennesker som valgte å la seg løfte. Alle som har gitt tid, penger, krefter og liv. Forandring var ikke lettere før. Det blir ikke lettere etter. Det vil alltid koste å leve i forandring. Ikke fordi det er en verdi i seg selv å være uforutsigbare, men fordi vi ser noe større lengre frem. Derfor gir vi ikke opp. Vi vil la oss løfte.  Vi vil bli det beste av det vi er skapt og kalt til. For å ære Han som har kalt oss, - og skapt oss.  

Gode ledere er best etter 

Det måles ikke i veltalenhet og begeistring, men ved å se på resultatet av levd liv som står seg. Overlevering til neste generasjon. Troskap mot oppdragsgiveren og troverdighet i oppdraget. Det skal hver enkelt måles på. Hebreerbrevets forfatter er ukjent og opphøyer derfor definitivt ikke seg selv, men sier: «Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde! Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» Rommet for mulig menneskelig svikt åpnes opp i et crescendo: I en virkelighet av forandring finnes det en konstant som står seg. Det kommer til å holde, og den siste forandringen skal vi definitivt slippe å bidra til. Da skal vi kun løftes opp for å være sammen med Han. Da er det ikke lenger noe før og etter. Tiden er borte, og evigheten er inntrådt. Men før det; La oss gjøre noe før som står seg etter.