Det enkle er ofte ikke det beste

Når var sist du ble skikkelig imponert? Det er ikke så mange av de øyeblikkene, ikke for min del i alle fall. Mye kan være bra, og mye kan gjøre meg fornøyd, men det skal litt til for at jeg virkelig blir grepet av noe. De øyeblikkene som blir til minner du husker ekstra godt - fordi alt bare klaffet. Tonene, smakene, estetikken.

Én ting trumfer kvalitet og perfeksjon. Det kan forvandle en middels låt til noe vakkert. Gjøre en idrettsprestasjon fascinerende. Skape magi i de hverdagslige øyeblikkene; Lidenskap.

Den intense kraften som hjelper oss å engasjere oss helhjertet. Når jeg ser noen gjøre noe med lidenskap, blir jeg imponert. Heldigvis handler verken mitt eller ditt liv om at jeg skal bli imponert. Likevel biter jeg meg merke i hvordan lidenskap berører. Når jeg ser noen som brenner for noe - noe de tror på, noe de elsker, noe som gir dem mening - da opplever jeg det som et glimt av himmelen. Jeg blir berørt på ekte. For det er akkurat det lidenskapen er: ekte. Den kan ikke fakes.

«Vær brennende for Gud, og arbeid for Ham med stor iver!» - Romerbrevet 12:11 (BGO_HVER).

En brann kan ikke fakes
I lengden klarer vi ikke fake en brann. Jeg tror det er derfor Paulus skriver til Timoteus: «Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.» - 2. Timoteus 1:6-7 (N11BM).

Mye kan slukke flammene i løpet av et liv. Realismens slag i trynet. Hverdagens stress og bekymringer. Skuffelser over at ting ikke ble som det skulle. Samtidig minner Paulus om at vi kan la det Gud har lagt ned i oss flamme opp på ny. Fortsette å brenne.

Talent berører ikke hjerter
Jeg har ofte lurt på hvordan det egentlig er mulig å holde liv i flammene. Paulus påpeker at det finnes kraft i Ånden vi har fått. Der finnes kraften til å brenne. Kanskje er det nettopp derfor lidenskapen ikke kan fakes - fordi den har sitt utgangspunkt i vår relasjon til Gud og hans Ånd. Det er jo nettopp Åndens tilstedeværelse som skiller tilbedelse fra sang og preken fra tale. Det er kult å ha et talent, men bare brennende lidenskap berører hjerter. Noen ganger uttrykkes det stort og dramatisk, andre ganger gjennom stille konsistens over lang tid. Fellesnevneren er at det synes. Kraften kommer til uttrykk. Det enkle sies ofte å være det beste, men det er noe dypt vakkert med det som er komplisert. Måltidet som tok flere timer å lage fordi smakene trengte tid til å utvikle seg. Relasjonen som ikke forble overfladisk, men som vokste gjennom sårbarhet, ærlighet og tålmodighet. Det som er gjort helhjertet krever ofte mer - mer tid, mer innsats - men det er kanskje nettopp derfor det treffer oss.

Lidenskap, kraften til å leve helhjertet, skapes av Gud og finner sin kraft hos Gud. Når vi lar Gud forme oss gjennom tid, sårbarhet og dedikasjon, skaper Han noe i oss som har kraft til å berøre andre. På ekte. Det er ikke alltid enkelt, men det er vakkert.