En kultur på vei hjem

Jesus forteller lignelsen om to sønner. Den yngste går til faren for å få sin del av arven. Han drar til et land langt borte og sløser bort alt i en orgie av rus, prostituerte, gambling og tøys. Så selger han seg som tjener og ender opp med å spise grisemat. Først da våkner minnene om hjemmet han forlot. Å komme til seg selv er begynnelsen på omvendelse til Gud. Man forstår sin posisjon som synder i behov av nåde. Den bortkomne sønnen er historien om hvert individ som kommer der. Men kan lignelsen gjelde også vår kultur? Er vi den bortkomne sønnen som har sløst bort arven og nå er i ferd med å komme til seg selv?

Krise
Vår kultur er i krise. Uavhengighet og individualisme truer fellesskapet, ideologier er i krig og familien i oppløsning. Sex trivialiseres, aborttall er høye, fødselsraten fallende, det har oppstått forvirring rundt kjønnsroller og så er det nedgraderingen av det forpliktende forholdet mellom mann og kvinne. Generasjonen som vokser opp, har dårligere framtidsutsikter enn sine foreldre. De hører: Du kan bli hva du vil og du kan gjøre hva du vil. Du kan tro hva du vil. Men det gir ikke noe fundament å bygge på å høre at du kan skape din sannhet. Unge mennesker svømmer i et hav av relativisme uten å få fotfeste. Resultatet er stress, meningsløshet og depresjon.

Nå skal jeg ikke svartmale fullstendig, for dette bildet stemmer ikke for alle. Men det gjelder mange nok til at kulturen viser tegn på forfall og kanskje også er i ferd med å innse hva vi kan miste. I løpet av min levetid har vesten opplevd en ateistisk vekkelse som har sagt til Gud: Du er død for oss. Vi vil leve livet uten deg, men gi oss arven. Frukten av troen: menneskeverd, menneskerettigheter, frihet, nestekjærlighet, utdanning, og vitenskap, det vil vi ha, men ikke troen på Gud som har gitt oss dette.

Vår kultur er blitt som kuttede blomster, vakre å se på, men fjernet fra roten som gir dem liv er de på vei til å visne.

Overraskende omvendelser
Hva tilsier at vi som kultur har snudd oss mot Gud? Ayaan Hirsi Ali var en av lederskikkelsene i den ateistiske vekkelsen på begynnelsen av 2000 tallet. Hun har våknet opp til kristendommens betydning for vestlig kultur og funnet fram til personlig tro på Jesus som hun offentlig deler. Andre samfunnsdebattanter og intellektuelle gjør lignende reiser. Innflytelsesrike mennesker som Jordan Peterson, Tom Holland, Louise Perry og Douglas Murray har mange tilhørere som tar til seg deres argumenter for kristen tro. Disse og flere med dem viser tegn på at kulturen begynner å komme til seg selv og husker seg tilbake til et bedre sted.

En ny nysgjerrighet
Det verste ved å være kristen i Skandinavia de siste 20 årene er å forholde seg til folks oppfatninger av kristen tro. En blanding av fiendtlighet og likegyldighet som gjør at kristne bevisst eller ubevisst skjuler sin kristne identitet. Kan det være at vi nå ser mot en framtid med vennligere innstilling og likegyldige mennesker som begynner å bli nysgjerrige? Rapporter fra både kirker og media gir det signalet. Søkende mennesker er ikke lenger forbeholdt de mest attraktive menighetene. Nysgjerrige mennesker dukker opp mange steder.

Hjem til hva?
Dersom kulturen er på vei hjem, så må det være et hjem å komme til. Hjemmet skapes av familien og familien etableres gjennom kjærlighet og forpliktelse. Slik også med kirkefamilien. Oppriktig tro på Gud, forpliktelse til fellesskapet og omsorg for hverandre kjennetegnet den første kirken i Jerusalem. Når dette får prege også oss, blir de gode hjem å returnere til. Den hjemmeværende sønnen i Jesu lignelse var sur på broren og syns han ble for lettvint ønsket velkommen. Øyner vi moralsk overlegenhet, egenrettferdighet og misunnelse? Jesus inviterer de hjemmeværende til å glede seg med den hjemkomne. Det enkleste er å være sur på kulturen og valget bort fra Gud. Men skal vi klare å ta imot de som kommer hjem nå, må vi også se på kulturen med kjærlighet. Kjærlighet til landet, folket og historien. Da kan vi i våre kirker vise gjestfriheten som Jesus oppmuntrer til og gjør det faren sier i slutten av lignelsen: «nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen» La oss finne motivasjon til å skape gjestfrie og sjenerøse fellesskap som gleder seg med den som kommer tilbake. Et hjem å være del av og å komme tilbake til.