Jeg lo høyt flere ganger i løpet av samtalen. Først og fremst fordi gutta var skikkelig morsomme og ‘hadde det i kjeften’. Men også fordi troen deres var en så banal miks av kristendom, buddhisme, egne tanker, TikTok-konspirasjonsteorier og samtidskultur.
I høstferien var jeg på hytta sammen med storfamilien, deriblant min nevø som er 16 år. Også en kul fyr fra vestkanten med full snapchatliste. Jeg satt på rommet mitt og tok en pustepause etter fjelltur, da 16-åringen kom inn og spurte: «Har du noen Gudsopplevelser å fortelle om?» Yes! Det boblet av glede på innsiden da jeg fortalte.
Folk i dag vil ha noe som er ekte
I min barndom på 90-tallet vokste jeg opp med åndelig vekkelse rundt ørene. Jeg husker ettermøter med latter og gråt, slips som ble veivet over hodet og folk som gikk i bakken. Det interessante er at de fleste pinsemenigheter så ut som badstuer med triste tepper på gulvet, furu på veggene, hekla gardiner og kjipe blomster. Vi trengte virkelig at kirken ble kulere! Ungdomspastorer brøt ut av det etablerte og startet nye menigheter. Det var sårt tiltrengt! Nå, 10-15 år senere, ser man at produksjonen og stilen som gjorde troen mer attraktiv, kommer litt i veien. Det er ikke det som gjør at folk kommer til tro. Unge i dag vil ha forbønn og ekte gudsopplevelser.
Tips: Legg til rette for forbønn! Køene til forbønn på Ufestivalen var laaange i fjor!
Vi gir mindre
Jeg tror det var Stephan Christiansen som sa at for hver eldre person som dør, må man ha 10 nye yngre givere for å dekke tienden til den eldre. (Du får arrestere meg om det ikke var deg, Stephan). Jeg tror ikke vi er mindre sjenerøse, vi kan bare ikke i teologien lenger. Også har vi ikke akkurat fått hjelp av amerikanske TV-evangelister.
Tips: Undervis grundig om sjenerøsitet og sunn teologi rundt det å gi.
Frivillighet ser annerledes ut
Mange sliter med å fylle frivillighetsturnusen etter pandemien, og pastor Carey Nieuwhof har kanskje et poeng når han sier han tror problemet ser ut til å bli kronisk.i For ting er annerledes nå.
Tips: Gå den ekstra mila for å finne tak i gavene Gud har lagt i folk og la folk få bidra der Gud har gitt de utrustning. Da vokser folk. Det gagner kirka.
Jeg var den stolteste onkelen i verden da min 16 år gamle nevø sto på plattformen i Puls Oslo i høst og fortalte om sin opplevelse av åndsdåp i sommer. Hele salen gråt og Den hellige ånds sprengkraft var til å ta og føle på.
Barna-gruppen melder at når det kommer til «Rising spiritual hunger», er det den yngste generasjonen som scorer høyest.ii Det vil si at den generasjonen som vokser opp i dag, er SULTEN! De vil ha gudsopplevelser, forbønn, åndsdåp og mirakler i hverdagen. La oss for all del ikke rane dem. De virkelig GODE nyhetene er at en åndelig åpen generasjon er en generasjon man virkelig kan nå!
