Noe faller i god jord

Vidar Aronsen er Pinsebevegelsens regionsekretær for Asia og med i ledelsen for New Life Ministries som jobber med å spre bibler og nå unådde med evangeliet. Vidar er også tidligere misjonær i Japan. Det var da han og kona, Kjersti, i 1991 reiste dit for første gang at Vidars far leste lignelsen om såmannen for dem før han kjørte dem til flyplassen. Noe falt i dårlig jord, men han minnet dem om at noe også falt i god jord.

De fleste japanere er buddhister og/eller shintoister. De driver med fedredyrking, og bærer åndene til forfedrene sine videre gjennom generasjonene. Om noen skulle ta imot Jesus som Herre, er ikke det et så stort problem da de allerede har mange ulike guder fra før. Går man til det skrittet å la seg døpe, derimot, kan problemene virkelig oppstå. Familien skjønner at det for alvor blir slutt på fedredyrkingen og ser det som en trussel for hele storfamilien. Frykt driver da iblant foreldre til å gjøre sine egne barn arveløse og fjerne dem fra familieregisteret. -Selv om det ikke er direkte forfølgelse i tradisjonell forstand, kan vi snakke om en god del familieforfølgelse her i landet, forteller Vidar.

New Life Ministries trykkeri i Hatoyama utenfor Tokyo trykker bibler og annen kristen litteratur. Vidar kaller trykkeriet et mirakel og forteller at da de bestemte seg for å investere i en stor trykkpresse, ble to kristne velstående japanske forretningsmenn enige om å spleise på den kostbare maskinen. Det tok tid før innkjøpet ble gjort, og innen den tid hadde en av mennene blitt dement og glemt sin lovnad. Det var dessuten blitt nedgangstider, og han andre hadde ikke fått solgt bedriften sin som planlagt. Midt i denne krisen ble de kontaktet av en alvorlig syk japansk lege. Han hadde hørt om arbeidet og ønsket å gi en gave. Respekt er en betydningsfull verdi i del av den japanske kulturen, og når man mottar en gave, tar man ærbødig imot med begge hender. Man åpner den ikke før man er på et privat sted. Det tok derfor et par timer før de oppdaget at gaven fra den syke legen var på hele 6 millioner kroner, akkurat nok til å betale det første avdraget på trykkmaskinen. Og slik har det fortsatt. Til denne dag har trykkeriet utenfor Tokyo klart seg økonomisk, og de kan telle 70,5 millioner trykte bibler og annen evangeliseringslitteratur på mer enn 140 språk bare de siste 20 årene.

Gunn Klaseie er utsendt misjonær fra Håpet Eidsvoll til Japan hvor hun har bodd og tjenestegjort i 13 år.  Her får hun bidra inn i menigheten Hope House i Kanazawa, en menighet på ca 30 døpte medlemmer som møtes til fellesskap og gudstjeneste hver søndag. I tillegg driver de engelsk kafé, bibelstudier og småfellesskap. – Jeg har alltid hatt Japan i hjertet, forteller Gunn, som tidligere jobbet på apotek hjemme i Norge. Det skulle likevel ta litt tid før hun tok skrittet og reiste, men på en tur til Paris talte Gud til henne om at tiden var inne. Hun pakket og drog av gårde som 50-åring. – Og siden har jeg aldri sett meg tilbake, forteller Gunn. Det ble ett år med språkstudier før hun kom i kontakt med danske Bodil Sund Jespersen som startet opp med menighetsplanting og kafé i Hope House i Kanazawa. Dette skulle også bli Gunns tjeneste i misjonen. En tjeneste Gunn beskriver som både meningsfull og utfordrende.

Hikikomori er et japansk fenomen hvor ungdom isolerer seg fullstendig på rommet sitt i måneder eller år og har gjerne sammenheng med sterkt press fra familie og samfunn. Selv om det ikke alltid blir så ekstremt som dette, forteller Gunn at ensomhet er et stort problem i Japan. En ensom student i Kanazawa fant tilfeldigvis veien til Hope House for noen år siden. Det var et spesielt øyeblikk da han i år omfavnet Gunn til avskjed etter gjennomførte studier og takket for tiden på Hope House, særlig med tanke på at japanerne svært sjelden er fysiske med hverandre.

Tilbake på bibeltrykkeriet utenfor Tokyo beskriver Wilfredo, en i lederteamet, japanerne som flotte, tillitsfulle mennesker som streber etter å gjøre ting rett og som har mye respekt og ærefrykt i seg. – De lever nesten som kristne, men mangler bare troen på Jesus, sier han. Og det er ingen lett jobb her i landet. Japan har gjennom mange år vært full av misjonærer, men likevel et vanskelig folk å nå inn til med evangeliet. Her er det ikke store skarer som blir frelst, men vi teller en og en. - Det er ett skritt fram og to tilbake, som regionsekretær Vidar Aronsen beskriver det. Likevel må vi ikke glemme at vi kan så, men det er Gud som gir vekst.

Bilde 1: Nylig var en gruppe fra Norge på besøk i Hope House. Det ble et varmt og godt møte med menigheten der.

Bilde 2: Bønnelapper ved shintotempelet i Tokyo.

Bilde 3: Vidar Aronsen og pastor i Filadelfia Kristiansand, Michel Rivas var reiseledere for gruppen som besøkte Japan i mars. Her på bokbinderi utenfor Tokyo hvor Vidar viser fram en bibel på burmesisk.

Bilde 4: Misjonær Gunn Klaseie i sving i Hope House/Hope Cafe i Kanazawa.