En mangfoldig pinsebevegelse

«Hvor mange nasjonaliteter er det i din lokale sammenheng?» Jeg har både fått og stilt spørsmålet. Fra tiden som pastor i Klippen Sandnes husker jeg at det var stas å kunne svare «mer enn tretti!»

Det er mer en observasjon enn resultatet av en kartlegging, når vi sier at Pinsebevegelsen er blitt mer mangfoldig. Nei, jeg tenker ikke først og fremst på de 24 internasjonale kirkene som er en del av Pinsebevegelsen i Norge, de vi gjerne omtaler som migrantkirker, men på hvordan våre lokale menigheter i økende grad reflekterer det etniske mangfoldet i samfunnet rundt oss. Det er derfor mange av våre pastorer sier et høyere «Amen!» til mangfoldige menighetsfellesskap av mennesker fra alle slags bakgrunner og kulturelle kontekster enn til at Pinsebevegelsen skal bli GO TO-stedet for enhver pinsekarismatisk migrantkirkelig gruppering i landet vårt.

Lederrådets ambisjon om en flerspråklig, flerkulturell og fargerik Pinsebevegelse handler på det grunnleggende plan om varme og inkluderende lokale menighetsfellesskap, uansett hvordan en ønsker å organisere og legge til rette for dette. Men det handler også om å følge den tyske pinsebevegelsen (BFP) i dens bestrebelser på å være et inkluderende og utrustende fellesskap for pinsekarismatiske menigheter i Tyskland med farsi, tigrinja, swahili, engelsk eller noe annet som gudstjenestespråk. Å identifisere og anerkjenne pastorer og ledere med trening og praksis fra fjerne himmelstrøk for å bygge vennskap og bidra til at de kan lykkes i en tysk kontekst, er en holdning og aktivitet forankret i det øverste ledersjiktet i BFP, noe Dr. Palmer er et uttrykk for. Han har ved flere anledninger delt sine erfaringer med oss i Norge, og er også hovedtaler på LED International i Filadelfia Fredrikstad lørdag 16. mars i år.

Som i Tyskland, vokser det også i Norge fram et fellesskap mellom migrantkirkeledere, som ofte er førstegenerasjonsmigranter, og den nasjonale pinsebevegelsen. Dette er nettverksbygging som vil tjene Guds rike - og noe LED International er til for. Samtidig endrer bildet og behovene seg for 2. og 3. generasjonsmigranter, og en del finner det mer naturlig å bli en del av den lokale pinsemenigheten der de bor. Andre opplever å falle mellom to stoler og føler seg verken hjemme i foreldrenes fremmedspråklige migrantkirke eller i den norske pinsemenigheten på stedet. Shalom Youth og Shalom New Creation i Oslo ser ut til å være et uttrykk for en mellomvei. Med utgangspunkt i den eritreiske Shalom-forsamlingen under Filadelfia Oslo, har unge andregenerasjonsledere gått opp nye stier og samler ungdommer fra ulike kulturelle, religiøse og språklige bakgrunner til norskspråklige ungdoms- og unge voksne møter som tar mer form av menighetsfellesskap enn bare gudstjenester. Deres historie, erfaringer og refleksjoner er viktig for oss alle og deles på LED International.