Handlingsplan for verdighet, tilgivelse og forsoning

En handlingsplan for verdighet, tilgivelse og forsoning
 

Innledning
Handlingsplanen bygger på handlingsplanen mellom Misjonssambandet og støttegruppen Sendt bort vinteren/våren 2024. Handlingsplanen er inngått mellom Pinsebevegelsen i Norge og Sendt bort. Misjonærbarnutvalget til Pinsebevegelsen har anbefalt Pinsebevegelsen i Norge å inngå en handlingsplan med Sendt bort for å gi misjonærbarn med foreldre sendt ut fra Pinsevennenes Ytre Misjon, PYM, hjelp og støtte.
 

Bakgrunn
Pinsebevegelsen, tidligere Pinsebevegelsens Ytre Misjon, PYM, har siden etablering sendt et stort antall misjonærer og familier til utlandet. Ulike ordninger for skole og omsorg av barn har vært praktisert. Ordningen med internat ble praktisert fra 1973 og frem til 2003. Et stort antall barn ble gjennom denne ordningen ufrivillig adskilt fra sine foreldre og utsatt for urett og omsorgssvikt ved skolene og internatene.

Misjonærbarnas opplevelser av oppvekst i utlandet er ulike. Både vonde og gode. IRIS-rapporten fra 2009 bekreftet at mange misjonærbarn bærer med seg sår og traumer fra barndommen. Selv om rapporten gjelder misjonærbarn som gikk på skoler i regi av NMS og NLM, så er det ikke grunn til å tro at tallene er annerledes for Pinsebevegelsen.

Pinsebevegelsen har i 1989, 1990, 2008 og 2012 i ulik grad prøvd å nå ut til misjonærbarn. I 2008 ble det sendt ut brev til over 400 misjonærbarn. Det ble likevel ikke etablert en ordning for å sikre systematisk oppfølging av de misjonærbarna som trengte hjelp etter å ha opplevd traumer i oppveksten i utlandet. Historien viser at mange misjonærbarn som har søkt hjelp har opplevd manglende eller sen respons og ikke å bli tatt tilstrekkelig på alvor av Pinsebevegelsen.

Støttegruppen Sendt bort ble etablert i slutten av 2023 med mål om å skape et nettverk og fellesskap for misjonærbarn, samt på å jobbe for en verdig og rettferdig oppreisning.
 

Formål med handlingsplanen
Å bidra til at misjonærbarn som har fått ulik grad av belastninger som følge av oppveksten i utlandet skal få bedre forutsetninger for å få gode og verdige liv.
Tiltakene utformes slik at de ivaretar misjonærbarna som trenger det på en best mulig måte.
Tiltakene skal også bidra til å gi hjelp til ansatte ved skolene og internatet som ønsker hjelp.
 

En helhetlig og forpliktende handlingsplan
Pinsebevegelsen og Sendt bort er enige om at målrettede tiltak innenfor følgende fem byggeklosser er viktig for måloppnåelse:

• Pinsebevegelsen beklager og tar ansvar
• De som trenger det får tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud
• Det legges til rette for trygge møteplasser og nettverk
• Mer fakta og kunnskap og formidling av misjonærbarnas historier
• Økonomisk støtte og oppreisning

Beklagelse
Pinsebevegelsen i Norge, tidligere Pinsebevegelsens Ytre Misjon, PYM, har siden etablering tidlig på 1900-tallet sendt et stort antall misjonærer og familier til utlandet. Ulike ordninger for skole og omsorg av barn har vært praktisert. Ordningen med skoleinternat ble praktisert fra 1973 og fram til 2003. Et stort antall barn ble gjennom denne ordningen ufrivillig adskilt fra sine foreldre og utsatt for urett og omsorgssvikt ved skolene og internatene.

Misjonærbarnas opplevelser av oppvekst i utlandet er ulike, både vonde og gode. IRIS-rapporten fra 2009 bekreftet at mange misjonærbarn bærer med seg sår og traumer fra barndommen. Selv om rapporten gjelder misjonærbarn som gikk på skoler i regi av NMS og NLM er det ikke grunn til å tro at erfaringene er annerledes for Pinsebevegelsens misjonærbarn.
Pinsebevegelsen har i 1989, 1990, 2008 og 2012 i ulik grad prøvd å nå ut til misjonærbarn. I 2008 ble det sendt ut brev til over 400 misjonærbarn. I dette brevet (datert juni 2008) skrev daværende misjonssekretær Svein Jakobsen i PYM dette:

PYM har, som de andre norske misjonsorganisasjonene, erkjent at det å vokse opp som misjonærbarn kan innebære langt større utfordringer og påkjenninger enn vi har vært klar over. Vi ser at misjonærbarnas situasjon og plass i misjonen har hatt alt for lite fokus og oppmerksomhet. Vi vet i dag at mange har hatt store påkjenninger knyttet til stadige oppbrudd, savn av familie og venner og atskillelse fra foreldre. Ved hjemkomst har noen hatt vansker med å finne seg til rette i det norske samfunn. Vi beklager at menighetene og misjonen ikke har tatt dette mer på alvor.

På vegne av menighetene som sendte ut og underholdt misjonærer, har PYM i mange år drevet skoler og skoleinternat. Det ble forventet at misjonærene skulle sende barna sine til disse dersom det ikke var andre alternativer. Dette resulterte i at barn ble skilt fra sine foreldre, noen i flere måneder av gangen. I lys av hva vi nå vet om tilknytning, atskillelse og traumer, ser vi at dette var uheldig og i mange tilfeller skadelig, og at noen har blitt påført dype sår.

I etterkant ser vi at driften av skoler og internater har hatt mangelfulle rammer, ofte med for få ansatte, og for lite rom og forståelse for barns individuelle behov i det daglige arbeidet. Dette har ført til at noen misjonærbarn har opplevd sviktende omsorg ved at de kan ha blitt overlatt for mye til seg selv i krevende eller belastende situasjoner. Ansatte i skolene og foreldrene har også opplevd dette vanskelig.

Vi erkjenner at ordningen med skoleinternat har hatt uheldige sider. Noen barn har vært utsatt for grenseoverskridende atferd fra ansatte eller medelever. Det kan dreie seg om mobbing, trakassering, seksuelle krenkelser eller overgrep. Vi beklager dypt at vi ikke har hatt strukturer som i tilstrekkelig grad har kunnet forebygge, avdekke eller stoppe slik skadelig atferd.

Lederrådet i Pinsebevegelsen i dag (2025) stiller seg fullt ut bak denne uforbeholdne beklagelsen. Lederrådet erkjenner videre at PYM/ Pinsebevegelsen har bidratt til belastninger for misjonærbarn ved at det tidligere ikke ble etablert tilstrekkelige systemer for oppfølging for mennesker med erfaring som misjonærbarn i Pinsebevegelsen. Lederrådet erkjenner også at Pinsebevegelsen ikke har nådd godt nok ut til disse, både med beklagelsen og med ønsket om å formidle hjelp til dem som ønsker det. Pinsebevegelsen ønsker nå å prøve å rette opp dette gjennom avtalen med interesseforeningen «Sendt bort». Denne avtalen inneholder flere elementer med tiltak vi tror kan være nyttige for mennesker med erfaring som misjonærbarn. Pinsebevegelsen anbefaler derfor tidligere misjonærbarn å slutte seg til foreningen Sendt bort, men det understrekes at et medlemskap ikke er en forutsetning for hjelp og bistand fra Pinsebevegelsen.

Et godt og helhetlig helsetilbud
Mange misjonærbarn har ulike grader av plager og traumer etter opplevelser fra barndommen/ oppveksten i utlandet. Mange opplever det som vanskelig å få et godt og helhetlig helsetilbud fra det offentlige. Pinsebevegelsen og Sendt bort er enige om at misjonærbarn som trenger hjelp skal få nødvendig helsetilbud dekket av Pinsebevegelsen gjennom:

• Lavterskeltilbud om samtale
• Profesjonell og rask utredning
• Individuell tilpasset behandling
• Støtte til å arbeide med familierelasjon
• Eventuelt støtte til reise til oppvekstland der dette inngår som en del av en behandling
• Det skal også legges til rette for seminarer, kurs, gruppesamtaler ol.

Helsehjelpen kan tilbys gjennom de samme institusjonene som NLM og Sendt bort har inngått avtale med eller andre som utøver helsehjelp. Se her.
Tilbud skal være tilgjengelig og enkelt å forholde seg til for den enkelte, og anonymt og livssynsåpent for de som ønsker det. 

Pinsebevegelsen dekker i utgangspunktet inntil 20 timer. Dersom samtalepartner/behandler i samarbeid med deg mener at det er behov for flere timer, tar samtalepartner/behandler det opp med oss, uten å nevne navn på hvem det gjelder.

Dersom misjonærbarn er i et eksisterende behandlingsløp bes behandler sende inn dokumentasjon til Pinsebevegelsen for godkjenning. Behandler vil ved godkjenning kunne fakturere videre behandling anonymt direkte til Pinsebevegelsen.

Misjonærbarn som historisk har hatt store helseutgifter kan søke om å få deler av dette dekket av Pinsebevegelsen iht. tillegg punkt 2d. Det stilles krav til søknad med tilhørende dokumentasjon/egenerklæring.

Dersom det anbefales reise til oppvekstland som en del av et behandlingsforløp, dekker Pinsebevegelsen iht. tillegg punkt 2f. Ordningen gjelder ikke dersom man tidligere har fått innvilget støtte til å reise til oppvekstlandet.

Etablering av trygge møteplasser
Mange misjonærbarn etterspør trygge møteplasser og felleskap for erfaringsutveksling, læring og selvhjelp. Pinsebevegelsen og Sendt bort er derfor enige om at misjonærbarn skal få tilbud om:

• Fysiske fagsamlinger 1-2 ganger per år
• Digitale kurs- og temakvelder
• Nettverksbygging (digitale grupper)
• Lokale grupper der det er ønskelig og mulig
• Egne tilrettelagte samlinger for foreldre
• Egne tilrettelagte samlinger for ansatte ved skole/internat
   

Økt kunnskap og historie formidling
Mer forskning og undersøkelser er viktig for å øke kunnskap og forståelse rundt det å vokse opp som misjonærbarn i utlandet. Samtidig er det et stort behov for mange å få trygge rammer for å kunne formidle egen historie og misjonærbarnhistorien samlet.

Pinsebevegelsen og Sendt bort vil samarbeide om følgende tiltak:

• Ta initiativ til og gjennomføre nye kartlegginger/undersøkelser blant misjonærbarn generelt, og eventuelt innen Pinsebevegelsen
• Bidra til kartlegging av Staten sin rolle
• Samle og formidle fortellingene til misjonærbarna
• Skaffe midler til prosjekter for formidling av historiene
• Nettverksbygging via EuroTCK, Flexid m.m.
• Kurs og temakvelder
• Ressurssider
   

Individuell oppreisning
En individuell oppreisning skal bidra til å bøte på skaden som har oppstått på grunn av belastende opplevelser («tort og svie»). Hver og en bærer på sine erfaringer som har ført til ulike konsekvenser senere i livet, og for noen ble belastningene og konsekvensene større enn for andre. De som har fått en slik belastning kan søke om en symbolsk oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen. Søknad bør dokumenteres og underbygges, med stor vekt på egenerklæring.

Til å vurdere søknadene etableres det et utvalg sammensatt av medlemmer fra Pinsebevegelsen, «Sendt bort» og to eksterne fagpersoner (2+2+2). Utvalget jobber etter de samme prosesser og retningslinjer som allerede er etablert (likt for alle organisasjoner) rundt ordningen for oppreisning.
Det vil legges vekt på bl.a. følgende i vurderingen av søknader om oppreisning:

• Spesielt mange eller lange atskillelser fra omsorgspersonene
• Alder ved atskillelsene
• Grad av omsorgssvikt
• Utsatt for fysisk og/eller psykisk vold
• Utsatt for seksuelle overgrep, alvorlig vold og/eller krenkelser
• Manglende adekvat oppfølging ved dødsfall i kjernefamilien
• Andre forhold uavhengig av de konkrete forholdene nevnt over, der misjonærbarn er påført store og negative konsekvenser på grunn av andre omstendigheter i oppvekstsituasjonen.

Oppreisningsnivåene skal følge Statens rettferdsverderlagsordning. Nivå på ytelsene er fra kr. 50 000 gradert etter alvorlighetsgrad opp til kr. 250 000 for de mest alvorlige sakene.
Ordningen er tenkt subsidiær etter erstatning utbetalt etter andre ordninger.

Misjonærbarn som har behov for juridisk vurdering av sin sak, får dekket juridisk bistand etter etablert praksis (inntil et beløp tilsvarende 7 timer til offentlig salærsats). Dersom juridisk vurdering konkluderer med at det er grunnlag for en sak, skal erstatning gjennom offentlige etablerte ordninger prøves først. Dersom det ikke er grunnlag for det, eller dette ikke fører fram, kan sak tas til forhandling med Pinsebevegelsen.

Dersom misjonærbarn kommer i utenomrettslige forhandlinger med Pinsebevegelsen knyttet til erstatningskrav, bidrar Pinsebevegelsen med tilskudd til kostnadene ved dette (inntil 10 timer juridisk bistand samt kostnader ved bruk av mekler inntil 10 timer til offentlig salærtakst).

Organisering av arbeidet med handlingsplanen
Sendt bort i samarbeid med Pinsebevegelsen er ansvarlig for detaljering og iverksettelse av handlingsplanen. Sendt bort vil være en sentral aktør i å starte opp og sette tiltakene ut i livet, og vil derfor få økonomisk støtte til driften fra Pinsebevegelsen. Også andre foreninger og organisasjoner kan etter søknad få økonomisk støtte dersom tiltak er i tråd med formål i handlingsplanen. Et utvalg bestående av representanter fra medlemsorganisasjonene og Sendt bort vil ta beslutninger om prioriteringer og avgjørelser av søknader knyttet til felles tiltak som arrangementer, kunnskap, historieformidling m.m.

Sendt bort og misjonsorganisasjonene utarbeider sammen retningslinjer som dette utvalget skal arbeide etter. Handlingsplan, retningslinjer og administrering av ordningene skal evalueres årlig. Den årlige evalueringen kan skje i samarbeidet mellom de misjonsorganisasjonene som har inngått handlingsplan med Sendt bort for ivaretakelse av misjonærbarna. Foran de årlige evalueringene skal det utarbeides en rapport med oversikt over de tiltak som er gjennomført og en vurdering av effekten.

Finansiering av tiltakene i handlingsplanen
Tiltakene anbefalt i handlingsplanen og andre aktiviteter som bidrar til formålet med planen, trenger finansiering. Pinsebevegelsen vil derfor følge opp sin beklagelse overfor misjonærbarn ved å sette av penger til et fond eller tilsvarende for å finansiere tiltakene knyttet til:

• Helsetilbud (pkt 4b)
• Etablere og arrangere møteplasser (pkt 4c)
• Økt kunnskap og historieformidling (pkt 4d)
• Individuell oppreisning (pkt 4e)
• Juridisk bistand (pkt 4e)
• Økonomisk støtte til organisasjoner og foreninger (drift av Sendt bort)

Veien videre
Nærmere detaljer om rammene for støttetiltaka framgår av Tilleggsavtale til handlingsplan datert 06.02.25.

Pinsebevegelsen i Norge                                            Sendt Bort

Øystein Gjerme, Nasjonal leder                                  Anne Marit Naustvik, Styreleder

Fred Emil Bjerke, Daglig leder                                    Jarle Naustvik, Nestleder