Litt om vår historie

Utsendelse av misjonærfamilier

Pinsebevegelsens første misjonærer reiste ut i 1910. Fram til i dag har vi sendt over 1150 misjonærer. Noen har vært utestasjonert over en lengre periode, andre kortere, og andre igjen har hatt base i Norge og pendlet til tjenestelandet.   

Misjonærbarnskolene 

I følge «Pyms norske skoler i utlandet» fra 1977 hadde De Norske pinsemenigheters Ytremisjon (PYM) et totalansvar for misjonærene og deres barn mens de var på misjonsfeltet. De var opptatt av at barna skulle ha et godt skoletilbud, noe som også betydde en "mental avlastning for foreldrene som står midt oppe i arbeidet og for kandidater med familie som kjemper med kallet her hjemme". For å fremme samhold og trivsel blant misjonærbarna og for å kunne gi dem en skolegang som så langt som mulig tilsvarer den de ville fått hjemme i Norge, og dermed gjorde det mulig for dem å fortsette i det norske skolesystemet ved hjemkomst til Norge, ble det opprettet norske skoler flere steder. PYM har hatt ansvar for fire skoler i henholdsvis Paraguay, Kenya, Zaire (Kongo) og Eswatini. Den siste i samarbeid med De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF). Skolene har vært tilskuddsberettiget fra 1970-tallet, men minst en av dem, hadde allerede vært i virksomhet i mange år før det. I november 1974 ble det opprettet et felles skolestyre for skolene. Skolen i Paraguay flyttet noen år midlertidig til Argentina. I 1999 ble skolen i Kenya stengt, og 2001 ble internatet i Paraguay lagt ned.  

Under finner du litt om de ulike skolene, klippet fra «PYMs norske skoler i utlandet», utarbeidet av skolestyret i 1977: 

«Den norske skole i Zaire 

Den norske skole i Zaire er registrert under navnet "Ecole Norvegienne au Zaire". Det har i mange år vært en egen skole for misjonærbarna i Zaire, men først i 1973 ble skolen fullt ut godkjent som tilskuddsberettiget. Skolen ligger høyt og vakkert til i Kakwende, 8,5 mil fra provinshovedstaden Bukavu. I de senere årene har elevtallet gitt grunnlag for 1 udelt klasse med elever på de ulike trinn fra 1.-9. klasse.  

Den norske skole i Kenya 

Den norske skole i Kenya heter i Kenya «The Norwegian School in Kenya». Skolen var den første av PYMs skoler som ble godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1973. Den ligger sentralt til på misjonsstasjonen Thessalia, og er relativt godt utstyrt med velegnede bygninger til skole, internat og lærerbolig. I flere år har skolen utenom misjonærbarn også hatt en del elever der foreldrene arbeider i norsk utviklingshjelp. Dette har bl.a. ført til at skolen har hatt et elevgrunnlag stort nok til å få godkjent 2 klasser (d.v.s. over 12 elever), en på barnetrinnet og en på ungdomstrinnet. 

Den norske skole i Paraguay 

Den norske skole i Paraguay har på spansk fått det klingende navnet «La Escuele Noruega del Paraguay». Skolen ligger i Atyra, ikke så svært langt fra hovedstaden Asuncion. Skolen tok i bruk en tidligere sykestue, som nå er innredet til lærerbolig og internat. En stor garasje gjør tjeneste som skolestue. Til tross for relativt enkle forhold har skolen de senere årene hatt mange nok elever til å få godkjent 2 klasser. Elevprognosene viser at elevtallet trolig vil gå noe ned i de nærmeste årene og gi grunnlag for bare 1 klasse.  

Elevaviser og rapporter fra skolene vitner om at det er stor aktivitet både i skoletida og i fritida. Vårt inntrykk er at det er skapt et godt miljø ved skolene, og at elever og lærere trives godt sammen. 

Den norske skole i Swaziland 

Den norske skole i Swaziland eies og drives av De Frie Evangeliske Forsamlinger og Pinsevennenes Ytre Misjon i fellesskap. Det er et eget skolestyre for denne skolen med representanter fra begge misjoner. Skolen ble opprettet i 1975 uten statstilskudd. Det er sendt søknad om å bli godkjent som tilskuddsberettiget fra skoleåret 1977/78.» 

Misjonærbarna på agendaen 

Pinsebevegelsen har i 1989, 1990, 2008 og 2012 på ulike måter prøvd å nå ut til misjonærbarn. I 2007/2008 gjorde PYM en prosess hvor ca 500 misjonærbarn (over 18 år) som hadde bodd på et av våre internat, ble kontaktet for å uttrykke en beklagelse over at menighetene og misjonen ikke har tatt deres situasjon mer på alvor. PYM erkjente utfordringene og påkjenningene det kan ha vært å vokse opp som misjonærbarn og at ordningen med skoleinternat har hatt uheldige sider. Det ble informert om at det skulle nedsettes et misjonærbarnutvalg som skulle arbeide med å kvalitetssikre et opplegg for oppfølging og at det vil bli invitert til samlinger for misjonærbarna. Man kunne også få sjelesorgsamtaler ved behov.  

I 2024 kom misjonærbarna igjen i søkelyset etter lanseringen av podcastserien «Misjonærbarna». Pinsebevegelsen i Norge ble kontaktet av flere misjonærbarn som hadde vonde opplevelser fra oppveksten i utlandet.  De satte ord på:  

• Traumer og post-traumatiske lidelser
• Redsel 
• Skam 
• Arbeidsutførhet 
• Ødelagt liv 
• Selvmord 
• Sosial kontroll 
• Overgrep 
• Valgt bort 
• Psykisk uhelse 
• Vanskelige foreldrerelasjoner 
• Ødelagt gudstro 
• Sinne 
• Uopprettelige forhold 
• Omsorgssvikt og en kultur av omsorgssvikt 
• Materielt og emosjonelt kritikkverdige forhold 
• Bekymringsmeldinger som ikke fikk konsekvenser 
• Mobbing 
• Spiseforstyrrelser 

Det ble behov for å gå grundigere inn i saken og ta stilling til Pinsebevegelsens juridiske og etiske/moralske ansvar. I april 2024 vedtok lederrådet å gå i dialog med utsendermenigheter i den hensikt å opprette et arbeidsutvalg. Sammensetningen av utvalget og følgende mandat ble vedtatt i lederrådet i september 2024:  

1. Gjøre en samlet vurdering av det historiske ansvarsforholdet Pinsebevegelsen i Norge har hatt knyttet til misjonærutsendelse og ivaretakelse av misjonærbarn. 

2. Vurdere om Pinsebevegelsen i Norges har gjort tilstrekkelige tiltak med misjonærbarn, ansatte i skole/internat og misjonærer i lys av mottatte henvendelser i 2024. 

3. Vurdere og anbefale hvilken samarbeidsform Pinsebevegelsen i Norge og Sendt bort bør ha, herunder hvilke elementer i avtalen mellom Misjonssambandet og Sendt bort som skal gjøres gjeldende for Pinsebevegelsen i Norge. 

4. Gi innspill til hvilke ordninger Pinsebevegelsen i Norge bør ha og hvordan vi for fremtiden kan ivareta misjonærbarnas beste. 

Den 6. februar 2025 ble samarbeidsavtale med støttegruppa Sendt bort signert og dermed også hjelpetiltak for misjonærbarn som har hatt det vanskelig som følge av sin oppvekst i utlandet, tilgjengeliggjort. Du kan lese Handlingsplan for verdighet, tilgivelse og forsoning her.