17. mai har gjort meg både takknemlig for fedrelandet og for arbeidet vi står i utenlands.

Denne helgen har jeg vært ute, vinket til kjente i barnetoget, viftet med mitt norske flagg og kjent på takknemlighet over å få bo i Norge. Samtidig minner korset i flagget meg på en annen takknemlighet og stolthet: – at jeg får tilhøre en verdensvid kirke som er lys og salt og hver dag forandrer sin verden. 

Denne uken legger vi i Pinse Bistand nemlig fram årsrapport for vårt årsmøte. Det gir meg en mulighet til å oppsummere og reflektere over året som gikk, samle historier og tall fra bistandsprosjektene og tenke tilbake på året som gikk og møter med prosjektledere og ledere i de kirkene vi samarbeider med. 

Jeg har for eksempel truffet prosjektleder Joshua, som sammen med sin kirke, Free Pentecostal Fellowship in Kenya, jobber utrettelig for å hindre små og store stammekonflikter i områder av Kenya med årelange etniske motsetninger.

Jeg traff også prosjektleder Samson, som lenger sør i landet (Kajiado) jobber for bedre tilgang til vann, bedre oppsamling og utnyttelse av vannet de har, og klimatilpasset jordbruk i områder av Kenya som de siste årene har vært utsatt for ekstrem og langvarig tørke. 

Fra Turkana traff jeg Algah som, sammen med kirken jobber for å gi arbeidsledige unge tro på fremtiden, praktisk yrkesopplæring og håp for at de kan forsørge sine familier, uten å livnære seg på stjeling av geiter og kveg fra nabostammene. 

I Nhlangano, Eswatini har kirken (FECF), etter et 3-årig innovasjonsprosjekt, fått godkjennelse og nasjonal høyskoleregistrering for landets første senter for opplæring i fornybar energi. Her har 50 unge mennesker i løpet av de siste årene fått opplæring i solcelle-teknologi, vannkraft, vindkraft og biogass, samtidig som de får opplæring i hvordan de kan starte sine egne bedrifter og skape inntekt og arbeidsplasser for seg selv og andre. 

I Mosambik har kirken (IEAL) jobbet med lignende utfordringer og i cirka ti år sørget for at unge mennesker, spesielt jenter, som ellers ville ha forsvunnet ut av skolen, nå isteden kan fullføre ungdomsskolen og ha bedre muligheter. 

Jeg hadde også gleden av å møte en annen ung kvinne – Everlynn. Hun er prosjektleder for et nylig oppstartet prosjekt rettet mot barn på grensen mellom Kenya og Uganda. Her jobber kirken sammen med nasjonale myndigheter og andre internasjonale organisasjoner for barns rettigheter, mot trafficking, og mot at barn skal utebli fra skolen for å tilby tjenester til de tusenvis av trailersjåførene som venter på å passere grensen hver eneste dag. 

Jeg føler meg stolt og takknemlig for å jobbe sammen med kirker som gjennom diakoni tar samfunnsansvar og jobber hver dag for å være lys og salt og gjøre sin verden litt bedre! 

Og takk til alle menigheter, næringsdrivende og enkeltpersoner i Pinsebevegelsen som til sammen bidro med ca 2,2 millioner kroner i innsamlede midler i 2024 til egenandeler til våre Norad-finansierte bistandsprosjekt! Sammen hjelper vi våre søsterkirker å forandre sin verden.