Gud skaper mennesket, søker det når det faller, og sender Jesus for å finne og frelse det: «Det Far gjør, det gjør også Sønnen» (Joh 5,19). Og så kaller han oss til å delta i det han gjør: «‘Som Far har sendt meg, sender jeg dere.’ Så åndet han på dem og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd’» (Joh 20,21–22). Gud skaper oss, samler oss og sender oss, for vi er formet i Guds bilde for å reflektere hvem Gud er midt iblant alt det skapte.
Misjonal ledelse er derfor knyttet til hva Gud gjør i verden, hvordan kirken deltar i Guds oppdrag og hvordan dette kan kobles med menighetens lokale kontekst. Mens «misjonal» innebærer å være sendt, handler «ledelse» om en sosial prosess hvor noen påvirker en gruppe mennesker mot et felles mål. Målet for misjonal ledelse er dermed å koble individer og fellesskap med missio Dei, Guds misjon og oppdrag i verden.
Samle og sende
Lesslie Newbigin, en av det tjuende århundrets ledende misjonsteologer, påpeker at ledelse er viktig dersom kirker og kristne skal bli det de er tenkt å være. Poenget hans er imidlertid ikke at dette primært dreier seg om å rekruttere folk til tjeneste i menigheten: Selv om samlingen av Guds folk er viktig, er sendelsen like viktig – og den største påvirkningen kirken har på samfunnet rundt seg, skjer gjennom arbeid og oppgaver gudsfolket har utenfor kirkens fire vegger. «Det innebærer å utruste alle medlemmer i forsamlingen til å forstå og fullføre sine ulike roller i misjonen gjennom trofasthet i sitt daglige arbeid,» skriver Newbigin.
Misjonal ledelse dreier seg altså om å lede hele forsamlingen til å engasjere seg i hele samfunnet for å spre et helt evangelium som inkluderer både individer, samfunn og skaperverk. Tjeneste for Gud må derfor ikke kobles bare med oppgaver i menigheten.
Hverdagen og arbeidsdagen må gis verdi; ikke bare for å tjene kroner, men for å tjene Kristus.
I et menighetslokale står det et skilt over døren når folk er på vei ut av kirken: «Velkommen til gudstjeneste». Det er genialt, for gudstjenesten slutter aldri. Vi er alle satt i verden for å være lys og salt, venner og vitner – som pastor eller psykolog, snekker eller sykepleier, arbeidsleder eller arbeidsledig. Når Paulus skriver om at Gud setter noen til å være apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere, er ikke det for at noen få skal få flotte titler, men for at alle skal utrustes til tjeneste (Ef 4,11–12). Lederens rolle er derfor ikke å skinne, men å tenne og trene folk til tjeneste i verden, så Gud og hans lys kan skinne på mandag så vel som på søndag.
Dømmekraft
Siden Ånden blåser dit den vil (Joh 3,8), må vi lære oss å skjelne Guds pust fra tidsåndens gufs som blåser gjennom samtidskulturen. Det gjør dømmekraft viktig. Som en misjonsteolog så treffende har skrevet, er det å skjelne hvor Ånden virker, det første steget i misjon. Fra et misjonalt perspektiv er det derfor ikke lederens viktigste oppgave å bestemme, men å bedømme hvor og hvordan Gud virker i og rundt menighetens kontekst. Og hjelpe alle kristne til å gjøre det samme:
Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. (Fil 1,9–11).
Kjendispastoren Rick Warren skriver fra sør i California at du kan ta utallige kurs for å lære deg å surfe, men det er én ting du aldri kan lære: å skape en bølge. Sånn er det med menighetsliv og menighetsledelse også. Det er Gud som skaper bølgen, og vi må lære oss å surfe på den han sender. Det innebærer at vi trenger dømmekraft for å forstå hva Gud gjør der vi bor, men også kunnskap og kompetanse for å delta konstruktivt i det Gud holder på med. Det er ingen motsetning mellom å følge Ånden og holde hånden på rattet, og misjonal ledelse dreier seg både om å rette oppmerksomheten mot hva Gud gjør, og å trene troens folk til å delta i nettopp det.
Fra misjon til visjon
Litteraturen om misjonal ledelse er preget av ulike oppfatninger rundt hvordan konseptet skal forstås, men det er enighet om at misjonale ledere må kjenne miljøet de tjenestegjør i, og bringe kirken i kontakt med denne konteksten. Siden det å tjene Guds plan ikke ser likt ut på alle steder og til alle tider, innebærer misjonal ledelse å oversette og organisere Guds oppdrag inn i en lokal forsamling. Mens misjon handler om oppdraget Gud har gitt kirken, kan visjon dreie seg om hva Gud kaller den enkelte forsamling til å gjøre i nær framtid og i sitt nærområde for å fremme Guds plan der og da. Det overordnede oppdraget bør derfor filtreres gjennom lokalmenighetens identitet (hvem er vi?), indre kontekst (hva skjer i kirken?) og ytre kontekst (hva skjer rundt oss?) sånn at kirkens misjon kan konkretiseres og praktiseres i en spesifikk situasjon.v
Oppsummert innebærer misjonal ledelse å oppdage og delta i det Gud gjør i og rundt oss, og utruste og utsende forsamlingen til å ta del i dette oppdraget. «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider», sier Jesus (Joh 5,17). Og vi bør kunne si det samme.
