Spørsmålene ledere frykter – og elsker

Det finnes spørsmål som avslører mer enn de besvarer – spørsmål som setter på prøve både kulturen, tryggheten og karakteren hos oss ledere.
For når en leder våger å stille de riktige spørsmålene, sier det mer om tilstanden i kirka – eller organisasjonen – enn om noen av svarene.

«Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.» (Ordsp 12,1)

To spørsmål som skiller ledertyper

Gjennom årene har jeg erfart – både i eget liv og hos andre – det samme som John C. Maxwell uttrykte i en av sine Maximum Impact Mentoring-undervisninger: To korte, men kraftfulle spørsmål avslører forskjellen mellom sunne og usunne ledere.

1. Vet du om noe som kan bidra til å løfte og utvikle organisasjonen?

2. Vet du om noe som hindrer – eller kan være ødeleggende – for organisasjonen? I så fall, vær så snill å del det med meg.

Å stille slike spørsmål krever både mot og ydmykhet. Det er lettere å be om ros enn om sannhet – men det er sannheten som setter fri. (Joh 8,32)

Sunne ledere fremelsker slike spørsmål

Den sunne lederen søker ikke bare lojalitet – men ærlighet. Han eller hun vet at forbedring starter med å se virkeligheten slik den er, ikke slik man ønsker den skal være. Et trygt lederskap tåler å bli utfordret – og blir faktisk styrket av det.

«Sår fra en venn er til å stole på, kyss fra en fiende er svikefulle.» (Ordsp 27,6)

Sunne ledere vet at sannhet aldri truer, men renser og frigjør. De stiller åpne spørsmål fordi de ønsker å lære – ikke forsvare. Og de takker for ærlige svar, også når de stikker litt.

«Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke.» (Ordsp 1,5)

Usunne ledere undertrykker slike spørsmål

Usunne ledere frykter dem. De tolker ærlighet som kritikk og spørsmål som mistillit. I stedet for å undersøke årsaken til ubehaget, forsøker de å kontrollere samtalen.

Dermed oppstår det vi kan kalle et kulturmessig taushetsrom – et sted der sannheten blir for farlig å si høyt. Der forsvinner læringen. Der forvitrer tilliten og tryggheten. Og til slutt blir stillheten selve lyden av stagnasjon.

«Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap.» (Hos 4,6)

Kjernen: trygghet og tillit

Alt dette koker ned til én ting: TRYGGHET. Når mennesker føler seg trygge nok til å dele både det som løfter, det som hindrer, og det som potensielt kan ødelegge, begynner kirka – eller organisasjonen – å vokse.

«Fullkommen kjærlighet driver frykten ut.» (1 Joh 4,18)

Den trygge lederen vet at hvert ærlig svar er en verdifull gave. Den utrygge lederen ser det som en trussel.

«Den som gjemmer på hat, har løgn på leppene, og den som sprer baktalelse, er en dåre.» (Ordsp 10,18)

Kort sagt

Sunne ledere vet at sannhet og lojalitet ikke står i motsetning til hverandre. De hører sammen – som levende lys og varme.

Når vi lærer å elske spørsmålene vi en gang fryktet, begynner vi å lede fra et modent sted – et sted der sannhet bygger tillit, tillit skaper trygghet, og trygghet legger grunnlaget for varig og sunn vekst.

«Si sannheten med kjærlighet, så vi i alle måter vokser opp til ham som er hodet, Kristus.» (Ef 4,15)

Ettertanke

• Hvordan reagerer jeg når noen utfordrer meg med ubehagelige spørsmål?
• Er jeg mer opptatt av å beskytte mitt omdømme – eller å tjene kirkas eller organisasjonens utvikling?
• Hvem i min ledergruppe tør å være ærlig med meg – og vet de at jeg tåler det?