
Even Walther Grüner har stått i misjonstjeneste i 50 år. Lørdag 10. januar mottok han ildsjelprisen på LED26. Vi møtte han og spurte hvordan misjonstjenesten startet.
– Den startet da jeg ble frelst. Jeg er et såkalt «tyskerbarn». Min mor var norsk, og min tyske far var nattklubbeier i Berlin. Jeg kom til Norge da jeg var 5 år. Min far hadde forlatt oss, og jeg hatet både han og Tyskland, forteller Even. Da jeg ble frelst som 20-åring, talte Gud til meg og sa at jeg skulle reise tilbake til Tyskland og jobbe med mennesker – som min far gjorde – men på en annerledes måte. Gud ba meg gi Hans kjærlighet videre til menneskene. Han brukte min negative fortid til å kalle meg inn i en tjeneste for Ham.
Even gikk på bibelskole og jobbet noen år i Kvinesdal før han reiste til Koblenz i Tyskland i 1976 sammen med kona Lill-Enid, som han traff på bibelskolen. Her brukte han et helt år på å snakke med mennesker på gata. Dette ble opptakten til Gatekirken, som har vært en av grunnpilarene i Lill og Evens tjeneste. Den andre pilaren er «spionermisjon». – Det kan oppfattes som et negativt ord i dagens samfunn, men i Bibelen er det et positivt ladet ord, sier Even og forklarer: – Gud følger med på menneskene og ser om det er noen som søker Ham, speiderne i det gamle testamente ble sendt ut for å se på landet og ta med seg frukt tilbake, og Paulus drog til Makedonia for å utforske landet.
Even fortsetter med å fortelle at de har vært i 300 byer i Tyskland, Østerrike og Sveits med Gatekirken og spionermisjon. – Da observerer og snakker vi med mennesker, lukter på den åndelige atmosfæren og ser etter nøkkelpersoner for menighetsplanting i byen.
De har også fått ta med seg frukt tilbake. Det er blitt plantet en rekke menigheter ut ifra Gatekirke-arbeidet.
– Hva har vært høydepunktet i tjenesten du har stått i?
– Det har vært å se mennesker bli frelst og forandret. Det har også vært fint å se hvilken betydning arbeidet har hatt på de stedene vi har vært, og hvordan myndighetene også har satt pris på det vi har gjort og vår tilstedeværelse.
Lørdag 10. januar mottok Even ildsjelprisen som Pinsebevegelsen i Norge og Knif deler ut årlig. Begrunnelsen for tildelingen peker på at han helt siden 80-tallet har åpnet dører for unge mennesker i Tyskland, gitt dem tillit, latt dem prøve seg, og tent misjonskall som har fått ringvirkninger langt utover det han selv kan se.
– Hva betyr denne anerkjennelsen for deg?
– Det er en stor ære, og det rører ved mye i mitt hjerte. Jeg er bare et vanlig menneske, som også kan være ganske svak. Gud har brukt det som ingenting er, og Han skal ha æren for alt. Så har jeg en fantastisk kone som har bygd meg opp. Vi har vært et sterkt team, og uten henne kunne jeg ikke stått i denne tjenesten.