
Jeg er ikke spesielt lettrørt, men da jeg så Top Gun 2 på kino for noen år siden, ble øynene fuktige da det svulstige «Top Gun Anthem» lød gjennom høyttalerne. Tom Cruise blir jo tilsynelatende ikke eldre, slik som jeg. Men musikken fra ungdomstiden tar man med seg videre gjennom livet.
Mine preferanser utfordres i møte med den neste generasjonen. De unge kan være irriterende radikale og idealistiske. Selv om det delvis skyldes mangel på livserfaring, kan man ikke uten videre tre visdommen ned over hodene deres. Men vi må være der når mange av de, statistisk sett, mister fotfestet i møtet med livets realisme i 20-årene.
I en flergenerasjonsmenighet digger vi ikke samme musikk, men samles om en høyere hensikt. Likevel er fakta er at man stil- og aldersmessig må sikte på «20-40-vinduet» for å bygge sunt og langsiktig. Dersom unge voksne og småbarnsfamilier trives, er vi i ferd med å lykkes. Det skjer ikke alltid uten kamp.
Når det gjelder smak og preferanser, vil du alltid tilhøre den beste generasjonen. Når det gjelder veien inn i framtiden, vil du alltid trenge den neste generasjonen.
Her kan vi lære mye av to kjente gudsmenn i Bibelen.
Frigjøreren, lovgiveren og profeten Moses - etter eget utsagn den mest ydmyke mann som har levd(!), fikk beskjed om at han ikke fikk bli med inn i løfteslandet. I stedet for å bli bitter, låse bedehuset og furte, skjønte han at løsningen fantes rett i nærheten. Den neste generasjonen, representert ved Josva, hadde nemlig vært med ham hele veien, fulgt nøye med, lært og ikke minst hatt sitt eget gudsliv.
Gud så potensialet i den neste generasjonen – og Moses forløste det! Kjenn glede over å forstå at du fikk starte noe, og at noen andre kan stille seg på skuldrene dine og ta det videre. Det du ikke klarte, kan de klare – for Herren er den som går foran dem!
Gjetergutten, kjempedreperen og kongen David hadde en liknende opplevelse. Drømmen om å bygge et hus for Gud var altoppslukende, og det må ha vært utfordrende å høre Gud selv si at han ikke fikk bygge det. Sønnen Salomo var Guds utvalgte, så igjen viser løsningen seg å være i umiddelbar nærhet. I stedet for å bli bitter, fyre seg opp i menighetsmøter og tviholde på posisjonen sin, er det rørende å lese om hvordan David retter alt fokus og all sin energi mot å legge til rette for den neste generasjonen.
Ser og hører du hjertene til både Moses og David? De var ikke bitre, verken på Gud eller de unge, men forsto at deres etappe var over, og at neste generasjon var klare for sin.
Når vi leser historiene deres, legger vi merke til noen innstillinger som vi også kan velge å ha til den neste generasjonen:
Den beste generasjonen er ikke fienden til den neste generasjonen! Vi trenger hverandres styrker. Hvis alle, uavhengig av alder, tenker at den neste generasjonen er den viktigste, skaper vi en kultur for dette.
Det aller beste er å tro på den neste!