Hvorfor brenner du for ditt eget kontinent?
– Det er hjemmet vårt, det er her vi bor. Vi er kalt til å gjøre disipler blant alle folk, inkludert alle som bor i Europa, også flyktninger fra andre himmelstrøk.
Du var misjonær i Paris i 8 år, utsendt fra Klippen Sandnes. Hvorfor dro du til Paris?
– Jeg fikk misjon inn med morsmelka og fulgte med på Irak/Kuwait-krigen som ung på 90-tallet. Allerede da hadde jeg et hjerte for unådde folkeslag og opplevde at det var urettferdig at de ikke kjente Jesus. Jeg bestemte meg for at jeg vil fortelle dem om Han når jeg blir stor og begynte å lære meg mer om islam og muslimer.
I 2011 var Siv på misjonstur til Pakistan. Mens hun var der, fikk hun en drøm om Paris, og tre år senere var hun på plass i Europas kjærlighetsby nummer én. Men det var ikke bare enkelt å vite hvor eller hvordan man skulle komme i gang med misjonstjenesten.
– Etter ni frustrerende måneder i Paris, drog jeg en tur til Israel for å besøke en venn. Der traff jeg en som sa: «Det nytter ikke å høste kart-frukt. Du må høste den frukten som er moden.» Da jeg kom tilbake til Paris, endte jeg opp på Sjømannskirkens sommerfest. Der møtte jeg en afghaner som hadde tatt imot Jesus i Norge. Sammen med noen andre troende afghanere hadde han fått hjelp til å flykte til Paris da de ikke fikk opphold i Norge. – Og der startet min tjeneste blant afghanere i Europa. Disippelgjøring av nye troende. Og etter bare noen måneder, var det blitt til en gruppe på 35 troende afghanere.
Derfra fikk Siv også innpass blant både arabere og persere, og hun var med på å etablere en menighet og en bibelskole for tidligere muslimer.
Tilbake i Norge
Da Siv kom tilbake til Norge i slutten av 2022, startet noen tunge år hvor hun mistet både moren og faren sin, samtidig som hun strevde med å finne sin plass i hjemlandet.
– De første to årene følte jeg meg egentlig litt malplassert. Jeg opplevde meg som fremmed i mitt eget land og også i min egen menighet. Det tok tid å finne min plass, og det kan jeg fortsatt jobbe med. Likevel opplever jeg at jeg er på riktig sted og at jeg får stå i det jeg er kalt til.
For selv om Siv returnerte til Norge, betydde det på ingen måte at misjonslivet var lagt på hylla. Etter årene i Paris, hadde hun opparbeidet seg et stort nettverk av muslimske venner som hun fortsatte å dele evangeliet med og disippelgjøre.
– Du trenger dessuten ikke å dra langt for å møte på muslimer i Norge som også trenger Jesus. Og hvis vi kan nå og oppmuntre enkeltpersoner, kan de ta det videre til sine folkegrupper, sier Siv, før hun begynner å legge ut om hvordan vi kan møte våre muslimske naboer.
– Man skal elske sin neste som seg selv. Det er vanskelig å komme flyttende til et annet land, det har jeg selv erfart flere ganger. For mange år siden bodde jeg en periode i Tunisia, og da opplevde jeg stor gjestfrihet. Det har gjort inntrykk på meg. De brydde seg om meg og inviterte meg inn. Under ramadan ble jeg invitert på id-fest. Jeg tror vi må lære av gjestfriheten til muslimene. Start med en kopp te! Og vær en venn, så oppdager man at dette er vanlige folk som man kan være til gjensidig velsignelse for.
Ressurs for menighetene
Nå er du Pinse Misjons Europa-leder. Hva tenker du om det?
– Det er skummelt og stort og noe som utfordrer meg. Europa er variert! Men det er spennende, og jeg vil gjerne komme i kontakt med menighetsmiljøer som brenner for muslimer eller ønsker å lære mer. Som Europa-leder vil jeg gjerne være en ressurs for menighetene, så ta gjerne kontakt for en prat om hvordan vi sammen kan nå våre muslimske naboer.
