Kallets triumf - norsk pinsemisjon fra de siste 100 år.

En dristig og nødvendig oppgave

Det er en dristig oppgave Geir Lie har tatt på seg – å skrive en samlet framstilling av norsk pinsemisjon til jordens ender og samtidig gjøre dette kortfattet og lettlest. Omfanget av den misjonsaktivitet som pinsekristendommen i Norge skapte siste hundre år, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Både i antall individer og familier som forlot trygge forhold hjemme for å reise til ukjent land, og i hvor utspredt i verden de ble. Kallets triumf er en dekkende boktittel, idet den både beskriver hva som ble utslagsgivende for valgene til alle de mennesker boken omtaler, og oppsummerer hva som kjennetegnet den æra i pinsebevegelsen hvor hver hundrede menighetsmedlem reiste ut som misjonær.

Norsk pinsemisjon i global sammenheng

Boken setter deres tjeneste i en større sammenheng; hvordan de ofte arbeidet sammen med misjonærer fra andre nordiske land, eller fra USA eller Canada, og hva deres tjeneste medvirket til. Vi leser med undring hvor mange nasjonale pinsebevegelser verden over som norske pinsemisjonærer var helt avgjørende i etableringen av. Og det slår oss at her er det mye storartet misjonshistorie som er en godt bevart hemmelighet for mange av oss.

Systematikk, struktur og rammefortelling

Bokens styrke er systematikken – hvert kontinent og hvert land behandles for seg, fra der pinsemisjonshistorien starter og fram til vår tid. Slik blir boken et nyttig oppslagsverk over mennesker og misjonsvirksomhet, årstall og hvor de dro. Det er nettopp å skape en robust rammefortelling som er bokens hovedanliggende. Det ligger en betydelig tilleggsverdi i at boken setter det norske bidraget i en større misjonssammenheng; hvordan kristendommen generelt, og pinsekristendommen spesielt, utviklet seg på de fire kontinenter og mer enn femti land som omtales. Dette gjør boken til svært interessant lesning, selv om den også har passasjer som kan bære preg av oppramsing.

Oversiktens styrke – og dens pris

Oversiktsbildet boken gir, er ikke bare en styrke, men også dens begrensning. Hvert navn denne boken nevner kunne hatt sin egen bok. Fortellingene vi trekkes til, blir nødvendigvis mer å anse som ingresser enn en samling biografier. Livshistoriene som berøres, med sine vanskeligheter, kamper og seire, blir ikke utførlig fortalt. Vi aner mellom linjene i Geirs bok at her kunne så mye mer vært sagt. Lesere som kjenner utsendinger de ser opp til, finner ikke nødvendigvis en fyldig omtale av disses tjeneste; en må kanskje til og med gå til fotnotene for i det hele tatt finne dem nevnt. Derav det dristige i en historieskriving som i stor grad baserer seg på de rapporter og nyhetssaker fra misjonsmarken som nådde bladene Korsets Seier og Det gode Budskap. Det sier seg selv at alle gjerninger og hengiven tjeneste gjort i det skjulte, trenger en himmelsk lønningsdag for å bli tilstrekkelig belyst. Men for den som tar seg tid til å lese fotnotene, blir en slått av undring over alt boken har fått med seg.

Et verk som inviterer til videre historieskriving

Disse begrensninger er imidlertid ingen bekymring hos forfatteren, men snarere et gode for pinsehistoriker Geir Lie, fordi bokens sterkeste prestasjon vil være hvilke utdypende historieskrivinger den kan utløse. Vi sitter på en svært rik og inspirerende misjonshistorie, til tross for at misjonærer nødvendigvis verken er overmennesker eller helgener, noe de siste årenes misjonærbarnsaker med stort alvor har vist. Men fordi så mange av våre egne sterke misjonshistorier er underfortalt, er det forfatterens og mitt håp at nye bidrag kan fylle inn detaljkunnskapene en rammefortelling som dette ikke kan romme.

En arv å huske – og å etterligne

Hva sitter en igjen med etter å ha lest Kallets triumf: norsk pinsemisjon til jordens ender? En sterk følelse av at et brennende hjerte for Jesus og det å gjøre ham synlig overalt, er hvem vi er som pinsefolk. Slik korrigerer boken meg. Hebreerbrevets oppfordring til ikke å glemme de som har gått foran, men å ta notis av deres liv og å kopiere deres tro (Heb 13,7), er grunn nok til å kaste seg over denne boken. Den setter spor, den gjør deg glad, den gir deg lyst til å følge i deres fotspor.

BOKEN KAN KJØPES HER.

Fra bokens forord skrevet av Fred Håberg, internasjonal leder i Pinsebevegelsen.