På tross av krig og terror på den internasjonale scene, har jeg tro på fremtiden!

Jeg ser positivt på framtiden. På tross av krig og terror på den internasjonale scene, og på tross av utfordringer i et samfunn hvor rommet for tro synes mindre og toleransen har enveiskjøring, har jeg tro på framtiden. Jeg ser ingen grunn til å resignere og tenke at kristen tro er «marginalisert» og akseptere et bilde av oss kristne som en «minoritet» på defensiven, uten innflytelse i vårt samfunn. Med Gud er vi på seierslaget, og sammen er vi mange, sterke og innflytelsesrike! Jeg vil dele noe tanker om hva jeg ser for tiden framover:


Jesus-vekkelse
Jeg ser en ny "Jesus-vekkelse" blant unge er på gang. I lokale "The Send-arrangementer" i etterkant av stormønstringen på Telenor Arena i 2022 som samlet nærmere ti tusen, har flere tusen ungdom gjennom de siste tre årene samlet seg i mer lokale arrangement og proklamert at de vil følge Jesus. Blant annet i Møre og Romsdal hvor 1200 var samlet denne sommeren!  
Fra mange kirker i vårt land rapporteres det at unge komme til tro, og tenåringsarbeidet og ungdomsarbeidet vokser. Det skjer noe når ungdom står frimodig sammen i bønn for sine skoler og for sine kirker, byer og bygder. En ny kraftfull Jesus-vekkelse blant ungdom er håpet for vårt land!  

Bønnebevegelse
Jeg ser også en gryende bønnebevegelse over landet. Troens bønn fokuserer på Guds løfter, og bønn er samarbeid med Gud. Vi ber ikke for å overbevise Gud om behovet for vekkelse og forandring, men bønn forandrer oss og åpner dører for Guds planer. Bønn setter oss i stand til å forstå tiden og ta de rette initiativ til rett tid.  
Vårt fokus skal ikke være på djevelen og hans makt. Han er beseiret gjennom Jesu død og oppstandelse. Vi fester blikket på Jesus og ber frimodig ut fra en posisjon av seier.  
I Rogaland har det dette året vært et tverrkirkelig fokus på bønn med juni som en spesiell bønnemåned under mottoet «Hele Rogaland ber». Det er ett eksempel på hva som skjer på bønnefronten i landet vårt. 

Frimodig forkynnelse
Jeg tror på en ny frimodig evangelieforkynnelse i vårt land. Evangeliet - de gode nyhetene - må forkynnes med ånd og kraft. Den Hellige Ånd vil overbevise om synd og vise mennesker veien til Gud. Kristne kirker og kristen forkynnelse må være relevant og kommunisere med vår tid, men må aldri begrenses til teoretisk kunnskap eller en type «lifecoaching». Kristen forkynnelse handler om å formidle den levende Jesus og Guds levende Ord. Da bygges bestående og slitesterke kvaliteter inn i mennesker og nye generasjoner.  

Større åpenhet
Jeg ser en større åpenhet for Den Hellige Ånd. Det betyr blant annet større rom i møter og gudstjenester for den Hellige Ånd. Det handler ikke om uorden eller om fokus på manifestasjoner, men om Åndens ledelse og salvelse. Kraften ligger i balansen. Jeg tror at Gud leder oss i planlegging og forberedelser, enten det er forkynnelse, møteledelse, sang- og musikk, men midt i vårt beste - og midt i vår tilkortkommenhet, må vi slippe til Gud med Hans beste.  

Håp for Norge
Jeg ser håp for Norge. Jeg glemmer ikke første gang jeg hørte pastor David Yonngi Cho fra Korea. Han var pastor for verdens største pinsemenighet. Han sa igjen og igjen: «En kirke som vil vokse må ha et budskap om håp!» Folk søker håp, og som kristne representerer vi håp for enkeltmennesker og nasjoner. Og håpet har et navn; JESUS! (Matteus 12,21)