Lønnsoppgjøret 2026: Overgang til nytt lønnssystem i Pinsebevegelsen

Bakgrunn for endringen

Lønnsoppgjøret 2026 markerer en viktig overgang i Pinsebevegelsens arbeidsgiverpolitikk. Dagens lønnssystem ble etablert i 2022 og bygget på Statens hovedlønnstabell. Etter at staten gikk bort fra dette systemet, er ikke lenger den modellen et naturlig grunnlag for fremtidige lønnsforhandlinger. Samtidig har det vært et ønske om å etablere en sterkere og forutsigbar struktur for både arbeidsgivere og ansatte.

Etter vurderinger av ulike alternativer anbefales det å knytte seg til KA sin organisasjonsmodell gjennom en såkalt «hengeavtale». Dette innebærer at Pinsebevegelsen kan følge lønnsutviklingen i KA-systemet uten å binde alle menighetene til en tariffavtale.

Sjekk ut webinaret fra august 2026 om dette temaet.

Hva er forskjellen mellom PB og KA?

Det eksisterende PB-systemet er preget av stor fleksibilitet. Lønnsnivåene tar hensyn til menighetsstørrelse, ansvar, lokale forhold, utdanning og ansiennitet. Dette har gitt rom for tilpasninger, men har også gjort systemet komplisert og mindre forutsigbart.

KA-systemet bygger derimot på standardiserte garantilønninger og faste ansiennitetstrinn. De ansatte plasseres i lønnsgrupper ut fra utdanning, kompetanse og stillingstype. Lønnsutviklingen skjer gjennom sentrale oppgjør og kjente regler for lønnsglidning, overheng og lokale forhandlinger.

Mens PB-systemet har tre hoved-lønnsgrupper med mange undernivåer, består KA-modellen av syv lønnsgrupper. I overgangsfasen planlegges det å bruke åtte grupper for å gjøre overgangen mer smidig.

Mål med konverteringen

Målet er å skape et mer rettferdig og forutsigbart lønnssystem uten at noen ansatte skal tape økonomisk på omleggingen.

Konverteringen skal:

• Gi en tydeligere kobling mellom kompetanse, ansvar og lønn.
• Forenkle fremtidige lønnsoppgjør.
• Sikre bedre sammenheng mellom lønnsvekst og sentrale oppgjør.
• Skape større forutsigbarhet for både arbeidsgivere og ansatte.
• Legge grunnlag for et tettere samarbeid med KA.
  
  Arbeidsgivere anbefales å gjennomføre innplasseringen av ansatte i løpet av august 2026 slik at lønnsoppgjøret med virkning fra 1. mai 2026 kan beregnes og utbetales med bakgrunn i oppgjøret som sendes ut 1. september.

Prinsipper for overgangen

Overgangen bygger på flere grunnleggende prinsipper.

For det første skal ingen ansatte gå ned i lønn. Dersom dagens PB-lønn ligger høyere enn tilsvarende nivå i KA-systemet, beholdes dagens lønn inntil KA-stigen passerer dette nivået.

For det andre skal eksisterende ansiennitet tas med videre. Ansiennitet blir derfor en viktig del av innplasseringen.

For det tredje skal nyansatte normalt plasseres direkte inn på KA-stigen. Dette gjør at organisasjonene gradvis vil få ett felles lønnssystem.

Samtidig understrekes det at lokale forhold fortsatt kan tas hensyn til gjennom individuelle avtaler og skjønnsmessige vurderinger.

Hvordan fungerer konverteringen?

Konverteringen gjennomføres ved å sammenligne nåværende lønn med tilsvarende nivå i KA-systemet.

Et eksempel viser lønnsgruppe 1:

KA har en garantilønn på 397 000 kroner.

Tilsvarende PB-grunnlønn er 404 900 kroner.

I slike tilfeller etableres en overgangsstige der den ansatte beholder PB-nivået frem til KA-stigen når samme nivå. Når KA-lønnen blir høyere, går den ansatte automatisk over til ordinær utvikling i KA-systemet.

Den største utfordringen ligger i KAs kraftige ansiennitetsøkninger ved 10 og 16 år. For å unngå store økonomiske utslag foreslås overgangsløsninger som fordeler deler av økningen over lengre tid.

Overgangen forventes normalt å ta mellom to og fire år, men kan i enkelte tilfeller vare lenger.

Stillinger og innplassering

Det arbeides med oppdaterte beskrivelser av hvordan ulike stillinger skal plasseres i lønnsgruppene. Hovedpastorer, ledere med personalansvar og ansatte med høyere utdanning vil normalt plasseres i høyere lønnsgrupper enn stillinger med lavere krav til utdanning og ansvar.

Det legges også vekt på realkompetanse. Formell utdanning er viktig, men relevant erfaring skal også kunne påvirke plasseringen.

Videre arbeid

Lønnsoppgjøret er bare første steg i en større prosess. Det pågår også arbeid med:

• Oppdaterte stillingsbeskrivelser.
• Veiledning for innplassering.
• Honorarordninger for forkynnere og møteholdere.
• Bedre arbeidstakerrepresentasjon gjennom PTF.
• Vurdering av forsikrings- og medlemsordninger.

Økt bevissthet rundt pensjon og langsiktige arbeidsgiverforpliktelser.

Hensikten er å bygge et lønnssystem som oppleves som både rettferdig, bærekraftig og forståelig.

Oppsummering

Lønnsoppgjøret 2026 innebærer en strategisk overgang fra Pinsebevegelsens nåværende lønnsmodell til en modell basert på KAs garantilønnssystem. Endringen skjer fordi dagens grunnlag ikke lenger er relevant, og fordi det er ønskelig med større forutsigbarhet og bedre struktur. Ingen ansatte skal få redusert lønn, og overgangen vil skje gradvis gjennom individuelt tilpassede løsninger. Målet er å skape et robust system som gir tydelige rammer for fremtidig lønnsutvikling samtidig som lokale behov fortsatt kan ivaretas.