Visste du at 8 % av befolkningen i Norge tilhører folkegrupper der færre enn 2 % er kristne? I tillegg bor det mange tusen mennesker her fra folkegrupper der færre enn 1 av 1000 kjenner Jesus. Mange har bakgrunn fra religioner som islam, hinduisme og buddhisme.
Flere av disse befolkningsgruppene har hatt sterk vekst de siste 20 årene. For eksempel var det mellom 1 000 og 2 000 hinduer i Norge i 1998, mens den hinduistiske befolkningen dag teller over 14 000 personer.
Hva betyr dette for oss? Hvordan kan vi møte mennesker fra ulike folkegrupper som nå bor i Norge? Og hva kan skje når mennesker møter Jesus her, og tar med seg troen videre inn i sine egne nettverk og kulturer?
Migrantkirkene spiller en nøkkelrolle
Pinsebevegelsens migrantkoordinator, Jeevan Magar, peker på flere av mulighetene som finnes.
Jeevan Magar, Migrantkoordinator
Han forteller at den hinduistiske befolkningen i Norge har vokst betydelig de siste årene. Oslo Nepali Church, hvor han selv er pastor, er en av kirkene som arbeider målrettet blant hinduer. Det finnes noe kristent arbeid blant tamiler, men er det relativt lite kristent arbeid blant den indiske befolkningen, som utgjør en betydelig del av innvandrerbefolkningen i Norge.
Jeeven mener migrantkirkene kan være et viktig redskap, både kulturelt og språklig. Mange innvandrere er fortsatt førstegenerasjons innvandrere, og for flere kan det være utfordrende å bli godt integrert. Derfor er det viktig at mennesker blir møtt innenfor sin egen kulturelle kontekst.
De kristne innvandrerne som allerede er en del av migrantmenighetene er ressurs vi kanskje undervurderer, sier Jeeven.
– De kjenner språket, kulturen og menneskene, og har derfor unike forutsetninger for å dele evangeliet med mennesker fra sine egne folkegrupper.
Feiring og høytid som møteplasser
I menigheten hans har de valgt å bruke ulike høytider som en naturlig anledning til å nå nye mennesker.
– Mange innvandrere er opptatt av kulturelle feiringer, og de setter pris på fellesskap, mat og gode opplevelser. Samtidig er de ofte nysgjerrige på våre tradisjoner, forteller Jeeven.
Dette gir gode muligheter til å skape møteplasser. Sist jul arrangerte menigheten en julefest for nepalske barn som ikke nødvendigvis var tilknyttet menigheten fra før. De leide en barnehage til arrangementet, og invitasjonen ble delt både på Facebook og gjennom personlige nettverk.
– Vi så for oss et arrangement først og fremst for barna, men interessen blant foreldrene var også stor. Til slutt samlet vi over 150 deltakere, forteller han.
Arrangementet var tydelig kristent. Det var sang, dans og formidling av den bibelske julefortellingen. Responsen var så positiv at menigheten arrangerte en påskekonsert noen måneder senere. Da inviterte de en indisk gospelsanger som var på turné i Europa. Det ble servert mat, mange nye mennesker deltok, og også dette arrangementet ble svært vellykket.
Jeevan mener mat og feiringer er viktige fellesnevnere på tvers av mange innvandrergrupper.
– Derfor oppmuntrer vi folk til å bruke slike anledninger. Det kan være alt fra høytidsfeiringer til bursdager, hvor man inviterer mennesker som vanligvis ikke kommer i kirken.
Han understreker også betydningen av å vise kristne verdier i hverdagen.
– Kjærlighet i praksis kan bety mye. Vi kan hjelpe mennesker med praktiske utfordringer, som søknader, kontakt med NAV eller andre ting de trenger hjelp til. Mange kommer til Norge som arbeidsinnvandrere og kjenner ikke systemet. Her finnes det mange muligheter til å bygge relasjoner og vise omsorg.
Samtidig oppmuntrer de menighetens medlemmer til å dele sin personlige tro der de er.
– Vi trenger ikke alltid store arrangementer. Noen ganger handler det ganske enkelt om å dele troen gjennom naturlige samtaler i hverdagen.
Han understreker også at eksemplene fra hans menighet kan overføres til andre kirker, både migrantkirker, flerkulturelle og etnisk norske kirker.
For mennesker som kommer til tro fra muslimsk bakgrunn, blir menighetens fellesskap ofte avgjørende. En menighet som viser kjærlighet, omsorg og nærvær, kan gi både trygghet og tilhørighet til mennesker som står i store personlige og kulturelle omstillinger.
Unåddkonferansen og momentum 2026
23.–24. oktober arrangeres Unåddkonferansen i Stavanger. Konferansen samler mer enn 40 kirker og organisasjoner som står sammen om å inspirere til økt satsing på verdens unådde folkegrupper.
I forkant av konferansen arrangeres Momentum, en fagdag i regi av HLT og Pinse Misjon. Årets tema er nettopp unådde folkegrupper i Norge og hvordan vi kan nå dem med evangeliet
Dersom du er nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes for å dele de gode nyhetene med naboen fra Afghanistan, kollegaen fra Nepal eller familien fra Pakistan, er Stavanger stedet å være. Vi håper å se deg på Momentum og Unåddkonferansen!
