– Jeg er bare en trofast medarbeider

På Helgeland folkehøyskole er stemningen særdeles god. Selv om sommersola bare tidvis viser seg frem er nærmere 200 barn og voksne storfornøyd med å være på Sommerfestivalen Nord, like utenfor Mosjøen. Etter ti års pause er Pinsebevegelsens sommerfestival i Nord-Norge tilbake på andre året, og midt i mylderet finner vi en av dem som er sentral i gjennomføringen: 26 år gamle Bjørn Henrik Slotten.

Han beveger seg naturlig mellom lovsangsledelse, menneskemøter og trilleturer med sin 7 uker gamle datter.

– Det er alltid godt å samles på kryss og tvers av landsdelen. Å se mennesker som brenner for Jesus, i kriker og kroker av Nord-Norge, gir meg håp, sier han når vi får en time av tiden hans.

Fra Tønsberg til Fauske

Selv om han er født i Tønsberg, presenterer han seg som nordlending.

– Jeg sier at jeg er fra Fauske.

Da Bjørn Henrik var liten jobbet faren som rektor ved DFEFs bibelskole utenfor Tønsberg. Familien bodde i tjenestebolig, men røttene var fortsatt i nord. Moren kom fra Fauske, og etter noen år gikk turen videre til en liten menighet der som trengte nytt liv.

Der fikk også Bjørn Henrik sine første lederoppgaver. Han begynte med lovsang og gitar, og fikk raskt mye ansvar.

– Allerede som 14-åring fikk jeg ansvar i lovsangsarbeidet. Etter hvert ble jeg også ungdomsleder, selv om flere av dem jeg ledet var eldre enn meg, mimrer han.

I den lille menigheten fikk han vokse og ble betrodd tillit og ansvar. Bjørn Henrik tenker på tiden i Betania med stor takknemlighet. Men den store iveren hadde også en bakside.

Mistet gleden

– Jeg elsket kirken og jeg ville vinne verden for Jesus. Det var ingen som presset meg, men jeg presset meg selv.

Rundt 19-årsalderen holdt det på å gå galt.

– Jeg traff ikke på noen vegg, men jeg kunne lukte den, sier han i dag. Tjenesten var ikke bare gøy lenger.

Redningen ble et år i Hans Majestet Kongens Garde i Oslo da han ble kalt inn til førstegangstjeneste.

– Jeg hadde kjempegodt av det året! Troen hadde alltid stått sterkt, men det var sunt å få et år hvor jeg ikke trengte å tenke på menighetsarbeid.

Et tydelig kall nordover

Mange trodde Bjørn Henrik kom til å bli værende på Østlandet. I stedet opplevde han det han beskriver som den tydeligste tiltalen han noen gang har fått fra Gud.

– Jeg opplevde et veldig klart kall om å flytte tilbake til Nord-Norge.

Bjørn Henrik begynner å dele hjertet sitt for landsdelen. Det bor 500 000 mennesker i nord, men under 1% av dem er kirkeaktive. Det er også en landsdel med få voksende fellesskap, sier han. Tallene kan han utenat.

– Jeg har alltid kjent på et kall til kristen tjeneste. Jeg har tenkt: «Jeg skal tjene Gud med livet mitt.» Om det er menighet eller misjon spiller mindre rolle. Jeg vil bare være med.

Bykirka i Bodø ble etterhvert nye basen. Her får unge Slotten bruke gavene sine og blir etterhvert en del av lederteamet i menigheten før han blir ansatt som medpastor.

Samtidig skjedde det noe annet som skulle bli enda viktigere.

– Jeg møtte Helene.

– Vi hadde det samme hjertet for å tjene Gud. Etter halvannet år giftet vi oss. Hun er min største ressurs, både i livet og i tjenesten.

Han legger ikke skjul på hvilket råd han ville gitt andre i samme situasjon:

– Skal du leve et liv i tjeneste, er det viktig å velge noen som har den samme livsmisjonen. Det fant jeg i Helene.

Å ta over stafettpinnen

I april i år ble Bjørn Henrik innsatt som hovedpastor i Bykirka Bodø og Fauske.

– Frode (daværende pastor, red. anm.) har alltid heiet på meg og pekt på meg som en naturlig etterfølger. Han har vært eksemplarisk i måten han har inkludert meg i lederskapet på.

Han roser menigheten for tilliten han har blitt vist, og opplever det godt å bli enstemmig valgt inn.

Likevel kjenner han også på alvoret.

– Å ta over noe som fungerer godt, er faktisk litt skummelt. Jeg kan være redd for å rote det til.

Men når usikkerheten melder seg, vender han stadig tilbake til det samme perspektivet.

– Jeg er bare en trofast medarbeider. Jeg skal vanne videre på det som allerede er plantet. Det er Gud som gir vekst. Det er hans menighet først og fremst.

– Min primæroppgave er å utruste de hellige til tjeneste. Jeg ønsker å skape plattformer, legge til rette og heie mennesker fram.

Det handler også om å løfte blikket utover egen menighet.

– En av visjonene våre er å være en base for evangeliet i Nord-Norge. Den visjonen ligger meg veldig på hjertet. Jeg ønsker å tegne sirkelen større enn vår egen menighet. Selv om vi på mange måter ikke er store, er vi en ressurssterk menighet i vår landsdel. Det ansvaret ønsker vi å ta på alvor.

Tilbake på sommerfestivalen fylles området av nye samtaler, lovsang og fellesskap. For Bjørn Henrik Slotten er det et bilde på det han håper å se mer av.

Mennesker som samles om Jesus. Menigheter som løfter hverandre. Og et evangelium som når stadig lenger nord.