Hvem du allerede er

Hvordan blir man en skikkelig kristen? En sånn som får det til. En som tror sterkt, lever rett, ber nok, holder ut, har overskudd og alltid kjenner seg nær Gud. Virkeligheten for de aller fleste, pastorer inkludert, er heller at man føler at man ikke får det til, enten man har en vanlig jobb eller er «profesjonell» kristen.

Spørsmålet er hva er det vi skal få til for å bli proff i det kristne livet? Hva må vi prestere?

Efeserbrevet kapittel 1 snur hele tankegangen på hodet. Paulus skriver ikke først om hva vi må prestere, skjerpe oss til eller bevise. Han drar på skikkelig når han skriver til de kristne i Efesos om hva Gud allerede har gitt oss og gjort for oss i Kristus.

Vi er velsignet.
Vi er utvalgt.
Vi er adoptert inn i Guds familie.
Vi er tilgitt.
Vi er frikjøpt.
Vi er elsket.
Vi har fått del i arven.
Vi er merket med Den Hellige Ånd.
Vi tilhører ham.

Alt dette står ikke som premie etter et langt kristent maraton. Det står som startpunkt. Altså er medaljen allerede rundt halsen før vi har begynt å løpe

Det er som om Paulus sier: “Før du tar ett eneste steg videre, må du vite hvem du allerede er.”

Når hjertet får øyne

Så ber Paulus noe bemerkelsesverdig. Han ber ikke først om mer styrke, mer disiplin eller større innsatsvilje. Han ber om at de troende skal få hjertets opplyste øyne. At de skal se. Og den bønnen ber han ikke bare for dem den gang da. Men for alle troende gjennom aller tider. Han ber om at vi skal forstå alt hva vi har fått. Ikke bare med hodet, men med hjertet.

I vår tid står kunnskap høyt i kurs. Mye kunnskap, høy utdannelse gir status. Fint.  Men det er ikke kunnskap generelt  (gr. gnosis) han snakker om.

Han bruker ordet epignosis – en dyp, gjennomtrengende kunnskap. Ikke bare informasjon, men erkjennelse. Ikke bare fakta, men sannhet som har flyttet inn. En erkjent sannhet som former livet. En kunnskap som går fra bibeltekst til blodomløp. Fra teori til ryggrad.

For du kan vite at Gud elsker deg – og likevel leve som om du må fortjene kjærlighet.
Du kan vite at du er tilgitt – og likevel bære skyld som en tung ryggsekk.
Du kan vite at du er Guds barn – og likevel møte hver dag som foreldreløs.

Det er derfor Paulus ber om opplyste øyne. At sannheten skal bli levende inni oss.

Fra slit til identitet

Mange kristne lever som om troen handler om å bli noe de ennå ikke er.

“Jeg må bli bedre.”
“Jeg må skjerpe meg.”
“Jeg må få mer kontroll.”
“Jeg må bli mer åndelig.”

Men evangeliet sier noe radikalt annerledes:

Du lever ikke for å bevege deg i retning mot en en ny identitet.
Du lever ut fra en identitet.

Du ber ikke for å bli elsket. Du ber fordi du er elsket.
Du kjemper ikke for å bli akseptert. Du kjemper med aksept som grunnvollen du står på.
Du tjener ikke for å få verdi. Du tjener fordi du allerede har verdi.

Det er forskjellen på slaveri og frihet.

Hverdagen til en “proff kristen”

Epignosis kan brukes om en person som har kunnskapen og ferdighetene så integrert i seg at personen handler uten å anstrenge seg for å få det til. Akkurat som en proff. En profesjonell yrkesutøver eller atlet gjør det de gjør uten å måtte ta seg kraftig sammen eller tenke lenge. De bare har det i seg.

Kanskje en proff kristen ikke er den som ser mest imponerende ut, men den som har forstått evangeliet dypest.

Den som søler melk på kjøkkenbenken en travel morgen, trekker pusten og vet: Min verdi rant ikke utover med melken.

Den som gjør en feil på jobb, kjenner stikket av skam komme – men svarer inni seg: Jeg er fortsatt Guds barn, ikke min prestasjon.

Den slitne småbarnsforelderen som ikke har hatt stille stund på tre dager, men hvisker mens han rydder lego: Gud er nær meg også her.

Den unge kvinnen som blir oversett og sammenligner seg med andre, men husker: Jeg er utvalgt, ikke tilfeldig.

Den mannen som falt tilbake i gamle mønstre, men reiser seg igjen fordi han vet: Jeg defineres ikke av mitt fall, men av hans nåde.

Dette er moden tro.

Ikke perfekt fasade, men dyp forankring.

Når sannheten sitter i ryggraden

Du merker når evangeliet har flyttet inn.

Du trenger ikke vinne alle diskusjoner.
Du trenger ikke bevise at du er viktig.
Du trenger ikke kontrollere alt.
Du trenger ikke bære alt alene.
Du trenger ikke late som.

For når identiteten er trygg, kan skuldrene senkes.

Et menneske som vet at det er elsket, blir varmere mot andre.
Et menneske som vet det er tilgitt, blir mildere.
Et menneske som vet det er sett, slipper å rope så høyt.
Et menneske som vet det er rikt i Kristus, blir mindre redd for å miste.

Hva om dette virkelig er sant?

Tenk om du allerede har fått mer enn du tror.

Tenk om du ikke mangler grunnlaget, men åpenbaringen.
Tenk om problemet ikke først er at du har for lite, men at du ser for lite.
Tenk om neste steg ikke er mer strev, men klarere blikk.

Det er derfor Paulus ber.

Ikke bare: “Herre, gi dem mer.” For det handler ikke om å fylle på med generell kunnskap, men å åpne seg opp og ta i mot åpenbaringens ånd.

“Herre, la dem se hva de allerede har.”  Håpet, kallet, herligheten arven og kraften!

Den ekte proffen

Så hva er en proff kristen?

Kanskje det er den som faller og reiser seg raskt i nåde.
Den som møter motgang uten å miste identiteten.
Den som kan gråte uten å miste håpet.
Den som tjener uten å trenge applaus.
Den som lever vanlig liv med uvanlig trygghet.

Den som vet:

Jeg er hans.
Jeg er elsket.
Jeg er valgt.
Jeg er tilgitt.
Jeg er rik i Kristus.
Jeg er allerede invitert inn.

Og når det får synke helt ned i hjertet – helt inn i ryggraden – begynner livet å forandre seg uten tvang.  Det er full, sann, personlig og virksom kunnskap om gud og alt det gode Han har gitt oss i Kristus. Ikke fordi du prøver å bli en proff kristen.

Men fordi du endelig har forstått hvem du allerede er.