
I slutten av oktober 2025 var kirkeledere fra Norden og de afrikanske UKIAMKA‑kirkesamfunnene samlet i Nakuru for tre dager med bønn og faste. Det ble en dypt gripende tid med en sterk bevissthet om Guds nærvær blant oss. Sammen løftet vi fram nasjonene, menighetene, den neste generasjonen og de mange utfordringene regionen vår står overfor.
Som Niclas Lindgren uttrykte det så godt:
«Det har vært fantastisk å sette av tid til å be for hverandre, for menighetene og deres rolle, og for de åndelige og sosiale behovene i våre nasjoner. Vi ba om godt lederskap både i menigheter og samfunn, og om enhet. Vi ba om kirkens evne til å bringe håp, tro på framtiden og utvikling — og mot korrupsjon og maktmisbruk. Vi ba om matsikkerhet, om fred og forsoning der krig og konflikter raser, og for alle som i dag lider under konsekvensene av vold.»
Blant de mange øyeblikkene som gjorde et sterkt inntrykk, var da to unge svenske jenter delte hva Gud har gjort i deres liv og blant vennene deres som har kommet til tro på Kristus. Vitnesbyrdene deres var ekte og fulle av håp — en påminnelse til oss alle om hvor viktig det er å investere i den neste generasjonen.
Et annet sterkt øyeblikk var da vi sto sammen med delegasjonen fra Sør-Sudan. På vei til Nakuru var bussen deres involvert i en alvorlig ulykke i Kampala. Flere ble så hardt skadet at de ikke kunne fortsette reisen. Likevel valgte mange å reise videre og delta på bønnekonferansen. Deres mot, utholdenhet og tro rørte hele forsamlingen, og vi ba sammen med dem om helbredelse og gjenopprettelse.