Jetro – en klok far og svigerfar

Bibelen viser oss en mengde innflytelsesrike ledere, med tydelige kall og dramatiske gudsmøter. Men midt i disse fortellingene møter vi også personer som verken står på talerstolen, leder folkemasser eller får lange kapitler viet til seg – og som likevel spiller en avgjørende rolle utover sin levetid.

En av disse er Jetro. 

Han var ikke israelitt. Han var ikke en del av paktsfolket. Likevel ble han en avgjørende stemme inn i Moses’ liv og lederskap. Historien om Jetro minner oss om noe mange glemmer: Å be om hjelp – og å ta imot den – er ikke et svakhetstegn, men et kvalitetstegn.

1. Jetro – mer enn en bifigur

Jetro omtales som prest i Midjan. Det sier en del om hvem han var:

• Han var en åndelig leder
• Han hadde livs- og ledererfaring
• Han representerte levd klokskap utenfor Moses’ kontekst

Gud valgte å bruke en stemme utenfra for å hjelpe sin utvalgte leder innenfra.

2. En far som ga rom for modning

Da Moses flyktet fra Egypt, kom han ikke som en helt – men som en mann på flukt. Jetro tok imot ham og ga ham arbeidserfaring, ansvar og tid.

En klok far forstår at mennesker vokser i miljøer der de får være underveis og i prosess.

3. En svigerfar som observerer før han taler

Jetro reagerte ikke umiddelbart med råd eller korrigering. Han tok seg tid til å se hvordan Moses arbeidet – hvordan han bar ansvaret alene, og hvordan folket sto omkring ham fra morgen til kveld. Først etter å ha sett helheten, tok han ordet og sa:
«Det du gjør, er ikke godt.»

Visdom starter ofte med å se det den travle ikke ser. I høyt tempo kan selv erfarne ledere utvikle tunellsyn. Den kloke legger vinn på å forstå før den utfordrer, og vet når det er rett tid å tale.

4. Spørsmålet som åpner for hjelp

Spørsmålet var ikke ment som kritikk, men som genuin omsorg. Jetro stilte det ikke for å avkle eller ydmyke Moses, men for å hjelpe ham å se sin egen situasjon slik den faktisk var. 

Et godt spørsmål kan ofte åpne rom for refleksjon der formaninger og pekepinner bare skaper forsvar og avstand. Sånn ble spørsmålet en døråpner – både for hjelp og for endring.

5. Hjelp som redder både leder og folk

Jetro sa rett ut: «Det du gjør, er ikke godt.» Ordene var ærlige og betimelige, ikke harde, og intensjonen var å beskytte – både Moses og folket han bar ansvar for.

Når ledere ikke tar imot hjelp, har jeg sett at det sjelden rammer bare dem selv. Konsekvensene og belastningen forplanter seg til medarbeidere, familie og fellesskapet rundt.

Jetros råd åpnet for en ny måte å lede på – en som var mer bærekraftig, mer menneskelig og mer funksjonell.

6. Å ta imot hjelp er et kvalitetstegn

Moses lyttet og handlet.
Å ta imot hjelp er ikke et tegn på svakhet, men på et lærevillig og modent sinn.

Jetro var en klok far og svigerfar. Moses var en åpen leder som lyttet aktivt, med ettertanke og lærevillighet. Sammen minner de oss om at bærekraftig lederskap formes i møtet mellom en mentors klokskap og en ydmyk lytter.

Vi trenger flere Jetro-skikkelser – og flere Moses-skikkelser. Å be om hjelp er et kvalitetstegn. Å ta imot hjelp er et modenhetstegn.

Til ettertanke

• Når delte jeg sist åpent en krevende problemstilling med en venn eller kollega?
• Hvem har jeg gitt tillatelse til å hjelpe meg – og hva hindrer meg eventuelt i å ta imot den hjelpen?