Jeg utfordres av Jesu ord, og inspireres av Ness og Louhibi.

Januar er en interessant måned, rett fra mørketid og festligheter til trangere kår (les tom konto), men lysere dager. Jeg er i gang med jubelåret mitt og registrerer at jo eldre jeg blir, desto mer oppmerksom blir jeg på lyset, både nærværet av det og fraværet.

Jeg har vokst opp i en kristen familie og har hele mitt liv kjent Jesus. Jeg er på et vis sauset inn i nærvær og lys. Det er min hjemmebane og mitt morsmål. Samtidig er jeg som alle andre «i verden», jeg jobber i barnevernet i kommunen jeg bor i. Jeg omgås mange mennesker som ikke bekjenner seg som kristne eller har et forhold til tro. 

Jobb med fortellingen din

I Salt har vi et akronym som heter BRO og står for Bønn, Relasjoner og Ordet. Vi ber for vennene våre, bygger relasjoner med dem og deler ordet når det er åpning for det. Det er på en måte vår misjonale strategi for hvermansen. De to første der er enkle, det er i å dele ordet jeg fort kan bli usikker. Som voksen har jeg måtte jobbe en del med fortellingen min; hvorfor jeg er kristen. Hvordan forklare det til noen som ikke tror eller har dette som «morsmål»? Jeg forklarer det med å være tatt imot akkurat som jeg er, alltid. Jesus vet alt jeg har gjort, alle mine feil og mangler, men elsker meg og tilgir meg. Han avviser meg ikke, jeg er aldri alene, fordi Han har lovet å alltid være med meg og aldri gå fra meg. Jeg er skapt av Han og Han vet best hvordan jeg får et godt og rikt liv. Det inkluderer alle sider ved livet mitt, også jobben. Det har vært til stor hjelp for meg å ha ord for dette, og jeg vil oppfordre alle til å jobbe med språket sitt og finne sine egne ord. Jeg har fortellingen, men det er grenser for hvor mange ganger du kan fortelle det til kollegaer og venner. Så det er flest av de vanlige dagene. Der jeg bare er meg sammen med kollegaer og venner. Jeg kan fort kjenne på at jeg får delt troen for lite med andre som ikke tror. 

Verdens lys

Jeg har reflektert mye over lyset i oss den siste tiden og enda mer etter at mannen min ba meg lytte til podkasten «Ness» av Ole Asbjørn Ness hvor han hadde besøk av Rania Louhibi, og i tillegg Dagens podkast med besøk av Ness. Både Ness og Louhibi er nye i troen og deler sitt vitnesbyrd. Det er sikkert mye forskjellig man kan lytte ut av det, men det jeg sitter igjen med er bevisstheten over hvor sterkt lyset skinner i oss som tror, uten at vi helt er klar over det.  

I Matteus 5:14-16 sier Jesus; Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen. 

Gud i oss, lyset som skinner og ikke kan skjules. Uansett hvor vi er. Lyset er sterkere enn mørket og er langt mer attraktivt. Jeg utfordres av Jesu ord, og inspireres av Ness og Louhibi. Måtte 2026 være året der vi blir enda mer bevisst at vårt nærvær i verden er Jesu nærvær i verden. Måtte det inspirere oss til å søke Jesus, bli fylt av Den Hellige Ånd, til å gi Jesus rom i livet så lyset får skinne klart og tydelig for alle som ennå ikke tror.