I pinsevekkelsens begynnelse var det mange fremtredende kvinner som tjente med forskjellige gaver. Slik som på pinsedag (Apg 2), ble Den Hellige Ånd utøst over mennesker uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosial status. Erfaringen var at Gud kalte og utrustet både kvinner og menn til å være evangelister, misjonærer og menighetsplantere. Et eksempel er Ai- mee Semple McPherson (1890-1944). Hun var en av Amerikas mest kjente predikanter, pastor i megakirken Angelus Temple med 5300 sitteplasser, samt grunnlegger av pinsesamfunnet Foursquare Church.

T. B. Barratt hadde et forholdsvis radikalt syn på kvinnelige ledere. Da han etablerte Filadelfia Oslo i 1916, tillot han kvinner å sitte i menighetens ledelse. Senere åpnet han opp for kvinnelige eldste og forstandere, men han fikk ikke gjennomført dette i me- nigheten. Etter hans død i 1940 fikk ikke lenger kvinner lov til å delta i ledermøtene, og etter hvert som Pinsebevegelsen ble mer institusjonalisert, ble kvinner marginalisert.

Omtrent 40 år senere begynte situasjonen sakte å forandre seg. Det har vært et skifte i nyere tid i det at mange pinsevenner og pinsemenigheter i Norge ikke ser noe teologisk hinder for kvinner som eldste og hovedpastorer. Lederrådet kom med en uttalelse i 2014 om at de ønsker flere kvinnelige ledere, og kvinner opplever i større grad enn tidligere å bli oppmuntret til å ta på seg forskjellige typer ledertjenester. Samtidig viser forskning fra Norge og Sverige at pinsebevegelsene fortsatt er ganske mannsdominerte. Det er relativt få kvinnelige hovedpastorer, styreledere og hovedtalere på forskjellige konferanser. Flere kvinnelige ledere opplever at de blir oversett, ikke tatt på alvor og ikke gitt samme mulighet som menn til å følge sitt kall og utvikle sine gaver.

Disse tendensene, sammen med utfordringen mange kvinner har med å sjonglere familie og tjeneste, ser vi også i flere andre land. Selv om forskning antyder at det i stor grad er sosiale strukturer og kirkelige kulturer som gir kvinnene et mer begrenset rom så er også det teologiske synet på kvinnelige ledere viktig. Det å være trygg på at Bibelen gir rom for dette, gir frimodighet til å legge til rette for kvinner i alle typer ledertjenester, og for kvinner å tre inn i disse tjenestene. Flere synes å ha et uavklart forhold til dette, nye generasjoner kommer til, og vi lever i en tid der vi blir påvirket av forskjellige tradisjoner. Derfor må vi kontinuerlig jobbe med Bibelens syn på kvinnelige ledere.

Det er det teologiske grunnlaget for kvinnelige ledere i kirken som vi ønsker å adressere i denne artikkelen. Først vil vi si noe om pinsevenners syn på Bibelen og bibelfortolkning, for så å begrunne synet på kvinnelige ledere ut fra Bibelen. Deretter vil ta opp noen vanlige motargumenter og drøfte disse, før vi konkluderer.

LES HELE ARTIKKELEN HER

Denne artikkelen ble første gang publisert i LED-boka, januar 2020.