Rapport om misjonærbarna nylig publisert

– Internatsystemet utsatte barn for en uakseptabel risiko og for flere ekstreme belastninger. Mange lever med store konsekvenser den dag i dag. Vi forventer at både misjonsorganisasjonene og myndighetene bidrar med støtte til misjonærbarna som trenger det. Ikke bare nå, men så lenge det er behov for det, sier Anne Marit Naustvik, leder i Sendt Bort.

Undersøkelsen viser at flere misjonærbarn opplevde en rekke alvorlige belastninger i barndommen. I denne gruppen rapporterer hele 3 av 4 langvarige helseplager i voksen alder. PTSD, rusutfordringer, selvmordstanker, lavere yrkesdeltakelse og lavere livskvalitet går igjen.

– Det å oppleve en belastende livshendelse i barndommen er mer vanlig enn man tror, og medfører i liten grad alvorlige senvirkninger. Fire eller flere belastende hendelser er ikke så vanlig, og sees i sammenheng med flere psykiatriske lidelser, sammen med dårligere fysisk helse og alvorlige sosiale konsekvenser, sier Marianne Jakobsen, psykiater og tidligere seniorforsker ved NKVTS.

Jakobsen har bistått i utarbeidelsen av rapporten, som også tar for seg ulike typer belastninger som misjonærbarna har vært utsatt for. Disse var blant annet adskillelse fra foreldre (70%). omsorgssvikt (51%), mobbing (28%), seksuelle krenkelser (15%) og manglende oppfølging på skolen (27%).

Frykter mørketall

Kartleggingen er gjennomført blant 687 tidligere misjonærbarn fra ulike organisasjoner. Målsettingen var å finne ut hvordan det går med barn av norske misjonærer nå, flere tiår etter barndommen. Flere oppgir at de i dag mottar hjelp for alvorlige plager som følge av belastninger i barndommen. Èn av ti lever i dag på uføretrygd eller AAP. Det er dobbelt så mange som befolkningen for øvrig. I gruppen som ble utsatt for fire eller flere belastninger er andelen hele 16,7 prosent.

– Det er kombinasjonen. At man har blitt utsatt for flere alvorlige belastninger, i tillegg til lange adskillelser fra foreldrene som små barn. For enkelte har dette gitt svært alvorlige utfordringer i voksen alder. Vi tror dessverre også at mange befinner seg i risikosonen uten å vite det. Jevnlig mottar vi henvendelser fra tidligere misjonærbarn som har trodd
at de har klart seg bra, men som plutselig innser at barndommen ikke var den glansbildehistorien man trodde. Vår jobb nå er å sørge for at alle tidligere misjonærbarn som trenger hjelp og støtte får den oppfølgingen de trenger nå og så lenge det er behov for det. Her må misjonsorganisasjonene ta sitt ansvar, sier Naustvik.

Støttetiltakene har effekt

Undersøkelsen viser også at nye støttetiltak som Sendt Bort har fremforhandlet med flere av misjonsorganisasjonene, oppleves som svært viktige. 3 av 10 har allerede tatt dem i bruk, og 7 av 10 planlegger å gjøre det i løpet av året.

– At mange nå får hjelp, og at helsetiltakene faktisk treffer de som er hardest rammet, gir håp og viser hvor viktig det er at vi fikk på plass en handlingsplan som de fleste misjonsorganisasjonene har sluttet opp om, sier Naustvik.

Resultatene fra undersøkelsen viser også et sammensatt bilde: Mange bærer på dype traumer, mens andre har funnet ressurser i sin flerkulturelle oppvekst.

– Vi vet at misjonærbarna fra en tidlig alder lærte seg ulike mestringsstrategier som gjør at mange tross alt klarer seg bra. Det er godt å se, og viser at vi tidligere misjonærbarn også har mange ressurser å spille på. Nå må vi prioritere ressursene til de som trenger hjelpen mest, sier Naustvik.

Krever mer kunnskap og støtte

Hun peker på behovet for mer kunnskap og utvikling av et rammeverk for å fange opp de som er i risikosonen for alvorlige helseplager.

– Dette er første gang vi har dokumentert hvordan flere alvorlige belastninger blant misjonærbarn fører til betydelig uhelse i voksen alder. Selv om det er flere år siden vi sluttet med å sende barna bort i Guds navn i Norge, lever mange i dag med ettervirkningene. Det må vi ta på alvor, sier Naustvik.

Hun håper også at undersøkelsen motiverer til økt forskning på denne gruppen, både for å utvikle gode behandlingstilbud, men også for å hjelpe andre.

– Denne kunnskapen kan ha stor overføringsverdi til barnevernsbarn, enslige, mindreårige flyktninger, eller andre som opplever adskillelse fra foreldrene i tillegg til andre traumer som små. Vi håper lærdommene fra misjonærbarna kan komme andre til gode, sier Naustvik.

Hovedfunn

Blant respondentene bodde nesten 7 av 10 på internat, og 3 av 4 ble sendt dit i småskolealder. 1 av 3 så foreldrene sine bare et par ganger i året. Over halvparten
opplevde omsorgssvikt eller emosjonelt misbruk. 15 prosent ble utsatt for seksuelle krenkelser, ofte fra voksne.

● 70 prosent har internaterfaring; 3 av 4 sendt bort i 1.–3. klasse.

● 35 prosent så foreldre bare 2–3 ganger i året; 26 prosent «flere ganger i året».

● 51 prosent opplevde omsorgssvikt/emosjonelt misbruk/emosjonell neglekt.

● 28 prosent opplevde mobbing/trusler; 15 prosent seksuelle krenkelser.

● 27 prosent fikk manglende oppfølging/støtte i skolearbeid.

● 32 prosent har opplevd fire eller fl ere belastende hendelser. Det utgjør nesten 3 ganger så mange som i andre undersøkelser.

● 42 prosent rapporterer langvarige plager i voksen alder.

● Høyrisikogruppen har 10 ganger høyere risiko for selvmordstanker, 11 ganger høyere risiko for PTSD, 5 ganger høyere risiko for rus, 6 ganger høyere risiko for negativ helseskår, 8 ganger høyere risiko for negativ livskvalitet, 5 ganger høyere risiko for dårlig relasjon til foreldre.

● Barn som sjelden så foreldrene har over 50 prosent sannsynlighet for å være i høyrisikogruppen.

● 29 prosent har benyttet støttetiltak, og 71 prosent planlegger å gjøre det.

Rapporten “Hvordan går det med misjonærbarna i dag?” finner du her. 

Fakta om Sendt Bort

Støttegruppa Sendt Bort ble etablert i slutten av 2023 av de tre tidligere misjonærbarna AnneMa, Målfrid og Jarle. Sendt Bort er en uavhengig, livssynsåpen støttegruppe for misjonærbarn. Gruppa teller i dag over 550 medlemmer fra mer enn 20 organisasjoner og 30 oppvekstland. Sendt Bort legger til rette for trygge nettverk og økt kunnskap og jobber spesielt for at misjonærbarn som ble utsatt for omsorgssvikt og urett i barndommen skal få gode og verdige liv. Fakta om misjonærbarnsaken Norge er et av landene, i forhold til folketall, som har sendt ut flest misjonærer. I perioden 1950 til 2010 ble tusenvis av norske misjonærbarn med sine foreldre til utlandet. Svært mange barn ble gjennom disse ordningene ufrivillig adskilt fra sine foreldre, søsken og også storfamilien hjemme i Norge og sendt på delvis offentlig finansierte internatskoler som var drevet av ulike misjonsorganisasjoner. På 1980- og -90-tallet startet de første misjonærbarna en kamp for å sette misjonærbarnas oppvekstvilkår på internatskolene rundt om i verden på dagsordenen. I 2009 kom IRIS-rapporten: “Oppvekst og skolegang i utlandet” i regi av NMS (Det Norske Misjonsselskap) og NLM (Misjonssambandet). IRIS-rapporten viste at en stor andel misjonærbarn slet med psykiske senskader. Likevel skjedde det lite for å gi de tidligere misjonærbarna oppreisning og hjelp. Derfor ble støttegruppa Sendt Bort etablert.

Fakta om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført i mars og april 2025. Det er en kvantitativ undersøkelse hvor 687 tidligere misjonærbarn har svart gjennom et digitalt spørreskjema. Disse ble frivillig rekruttert via Sendt Bort og av misjonsorganisasjonene NMS, Misjonsambandet, Normisjon, Pinsebevegelsen og Frikirken. Målet med undersøkelsen var å få oppdatert kunnskap og forståelse for misjonærbarns erfaringer, utfordringer og livssituasjon i dag. Utvalget består av 354 ikke-medlemmer (51,5 prosent) og 322 medlemmer av støttegruppa Sendt Bort (46,9 prosent). 61,4 prosent av utvalget er kvinner og 38,3 prosent menn. Gjennomsnittsalderen er 53 år med et spenn fra 19 år til 85 år.