Alle formidler noe

For en del år tilbake erfarte jeg at stemmen og pusten min ikke lenger fungerte slik jeg både ønsket – og slik den faktisk var ment å fungere.

Som lovsangsleder var dette en stor frustrasjon. Det opplevdes som en direkte begrensning når jeg ledet forsamlinger i lovsang. Holdningene mine til tjenesten ble satt på prøve. Og jeg opplever at Gud i stadig større grad viser meg hvor viktig det er å være bevisst på hva jeg formidler – og ikke bare hvordan.

Når jeg raste i range, stemmen ble hes etter et par låter, og powervokalen var «long gone» – da var det som om det synlige grunnlaget for min formidling var «ødelagt». Og nettopp da ble det ekstremt viktig å holde fast på hvorfor jeg formidler, og hva jeg formidler.

Valget om å «gjøre mitt liv til en lovsang for Deg, la hver tone en hyllest til Deg være», handler om hver tone! Ikke bare de høye, de lange, de sarte og kontrollerte – men også de sprukne, hese og lave.

Bevisst og ubevisst
Jeg tror ikke det går an å ikke formidle. Alle formidler noe – enten bevisst eller ubevisst. Og erfaringen er at vi oftest kommer best ut av å ta et bevisst valg: Hva ønsker jeg å formidle? Hva er hensikten? Hva er målet?

Som lovsangsledere er målet å lede en forsamling inn i tilbedelse. Å legge til rette for en smak av himmelen, for et møte med Gud. Det skjer ved å formidle tilbedelse. Å tilbe selv, og invitere andre inn i det. Sangen er bare et verktøy.

Når jeg står på scenen som artist, er målet et annet. Jeg leder ikke folk inn i tilbedelse. Men hva jeg formidler er likevel det samme. Selv om jeg sjelden synger ordene «Gud» eller «Jesus» på konserter, har jeg tatt et valg: Jeg vil alltid formidle håpet, freden, gleden og trøsten – som bare finnes hos Gud.

Formidling vs forestilling
Integritet blir et stadig viktigere ord for meg. Og i samfunnet rundt oss. Det handler om å være ekte. Være den samme. Vi er ikke ett menneske når vi leder lovsang – og et helt annet på pøbben lørdag kveld.

Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for Deg. Når vi erkjenner at lovsang er en livsstil av tilbedelse, og at det blir et valg å formidle ut – da skjer det en forskjell når vi leder fra en scene.

«Det hjertet er fullt av, det sier munnen», sier Jesus. Og historien viser at Han hadde rett. Når du velger formidling fremfor forestilling, berører du mennesker dypere enn perfekt teknikk og feilfrie toner noen gang kan. Og du gir rom for at Den hellig ånd kan blåse liv i ord og toner.

Noen kunne bruke ordet innlevelse om formidling. Men jeg tror ikke det er det samme. Innlevelse hører forestillingen til. Jeg har møtt mange lovsangsledere og forkynnere med enorm innlevelse og sterk utstråling. Som både sier og synger de riktige tingene. Stemmen deres har vært rå! Men likevel… helt dødt. Det kjennes som en halvsur tone uten klang. Litt vondt.

Hva formidler du? En høy grad av integritet – ikke perfeksjon, men ektehet – skaper troverdighet og trygghet. Mellom den som leder, og den som lar seg lede.

Praktisk formidling
Vi lar oss lede av det vi ser, det vi hører, det vi føler. Slik har det alltid vært. Og slik er det også i lovsang. Formidling er mer enn følelser. Det er valg. Praktiske valg underveis.

1. Lukk opp øynene
   Se de du leder og synger for. Tenk samkjøring. Tenk dialog.

2. Gestikuler
   Inviter inn. Proklamér med hele deg.

3. Artikuler
   Vær tydelig når du synger. Ikke la det være tvil om ordene.

4. Bli kjent med forsamlingen din
   Velg enkle låter. Og vær ikke redd for å bruke dem lenge. Når du er lei, har de sannsynligvis akkurat begynt å lære dem.

5. Forbered deg
   Kvalitet handler ikke om materialisme. Det handler om å gi Gud det beste vi har.

Kle deg anstendig – te deg anstendig
Vi formidler med alt vi er.

Formidlingsansvar
Alle har fått et ansvar til å formidle. «Gå derfor ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt», sier Jesus. Oppdraget gjelder oss alle.

«Han har en gave til formidling», kan noen si. Ja, noen har fått en spesiell gave. Men hva du formidler er likevel et valg. Et valg du tar hver gang du står på en scene, går inn i et rom, eller står opp en ny morgen.

Så min oppfordring er dette: Slutt å «leve deg inn». La heller livet på innsiden fylles av det du ønsker skal renne ut! Velg hva du vil formidle. Ta oppdraget på alvor. Se stort på formidlingen!

«Gå derfor ut og gjør folkeslag til mine disipler». Det er ikke tull. Da har vi heller ikke tid til å formidle: «Håper vi snart er ferdig med denne låta, så jeg kan få gjort min solo!»