Ledervalg – forskjellen på god, middels og dårlig utvelgelse

I min rolle som menighetsveileder blir jeg fra tid til annen spurt om nettopp dette – og det er spørsmål jeg både gjenkjenner og anerkjenner. Etter snart 50 år som leder – de fleste av dem som pastor – har jeg sett hva som kjennetegner både kloke og uheldige lederutvelgelser, og hvilke konsekvenser de kan få.

Noen ganger har jeg selv valgt feil. Andre ganger har jeg hatt gleden av å se gode valg bære rik frukt. I tillegg har andres erfaringer – både suksesshistorier og utfordrende situasjoner – formet min forståelse. Fellesnevneren er tydelig: Hvordan vi velger ledere, former både retningen og helsen i ethvert fellesskap.

I enhver menighet kommer det før eller siden et tidspunkt hvor nye ledere må velges – pastorer, eldste, teamledere, områdeledere og lignende. Disse valgene har ofte større betydning enn vi kanskje er bevisste på i øyeblikket. I realiteten påvirker de ikke bare retningen, men også atmosfæren, frukten og kulturen i fellesskapet.

FORSKJELLEN PÅ GOD, MIDDELS OG DÅRLIG LEDERUTVELGELSE

1. God lederutvelgelse – når ånd og klokskap går hånd i hånd

Kjennetegn:

• Innvielse, bønn, samtaler og refleksjon preger prosessen
• Klart bilde av behov og ønskede kvaliteter
• Modenhet prioriteres fremfor popularitet
• Frukt i livet – ikke bare karisma og kompetanse, men også karakter
• Tydelig bekreftelse både i fellesskapet og i Ånden – Herrens veier gir fred

Konsekvenser:

• Tillit vokser naturlig
• Lederen tjener med ydmykhet og trygghet
• Menigheten opplever retningen som trygg og god
• Konflikter håndteres tidlig og klokt
• Langsiktig stabilitet og sunnhet bygges

2. Middels lederutvelgelse – når magefølelse trumfer moden vurdering

Kjennetegn:

• Kort og lite grundig prosess
• Valgt fordi «ingen andre ville»
• Fokus på én sterk egenskap (f.eks. formidlingsevne)

• Uklare forventninger og rolleforståelse
• Svak og minimal oppfølging og veiledning

Konsekvenser:

• Blandet opplevelse hos medarbeidere og medlemmer
• Utydelig ledelse skaper usikkerhet
• Svak og lite fremdrift, men heller ingen akutt krise
• Slitasje både på leder, nære medarbeidere og menighet
• Potensial forblir uforløst

3. Dårlig lederutvelgelse – når press, kameraderi eller sympatier får styre

Kjennetegn:

• Overraskende eller svært hastig prosess
• Skjult agenda eller utydelig motivasjon
• Valgt for å «skape ro» eller balansere makt
• Ingen innsikt i tidligere ledererfaring – referanser etterspørres ikke
• Usikkerhet rundt karakter og integritet
• Manglende evne til samarbeid og lytting
• Tidlige varselsignaler blir ignorert eller dysset ned

Konsekvenser:

• Konflikter oppstår raskt og eskalerer
• Tillitsklimaet forvitres
• Mistenksomhet, mistillit og polarisering sprer seg
• Noen trekker seg ut, andre mister engasjementet
• Det kan ta lang tid å gjenvinne retning og relasjoner

GODE PROSESSER FORDRER BEVISSTHET OG VERKTØY

En av de viktigste lærdommene jeg har gjort meg, er denne: Dårlige ledervalg skjer sjelden av vond vilje – men ofte på grunn av manglende bevissthet, uklare kriterier, og for raske beslutninger.

Når vi tar oss tid til å lytte til Gud, samtale grundig i fellesskapet og vurdere både karakter, kompetanse og samspillsevne, øker sjansen for at vi gjør valg som skaper tillit og fremdrift. Et modent lederskap begynner med en modig og moden utvelgelsesprosess.

KORT SAGT

Lederutvelgelse er mer enn et valg – det er en åndelig investering.
Når det skjer med innvielse og bønn, visdom og felles ansvar, blir frukten synlig over tid.
Men når det skjer lettvint – og kanskje med skjulte agendaer – blir konsekvensene tunge å bære. Ikke bare for den enkelte, men for hele fellesskapet.

Refleksjon

• Hvilke erfaringer har vi gjort oss med tidligere ledervalg, og hvordan kan disse anvendes nå?
• Har vi gode rammer og kriterier for å vurdere både karakter og kompetanse?
• Er vi villige til å vente på den rette personen – selv om det innebærer å leve i mellomrommet litt lenger?
• Hvis ja: Hva gjør vi i mellomtiden?