Forsoningens tjeneste

Uenighet er normalt i ethvert demokrati, men polarisering innebærer at gruppene begynner å se på hverandre som motstandere eller fiender. Forskning viser at sosiale medier har blitt en viktig arena for politisk informasjon og debatt. Sterke ordvekslinger og meninger leveres uten filter, og dessverre øker temperaturen i takt med lengden på kommentarfeltene.

Den gode debatten

Det er bra med meningsutvekslinger, og en god og frisk debatt er nødvendig for at tanker og idéer får et fritt rom å bevege seg i. Vi skal og må hegne om ytringsfriheten. Vi har en god tradisjon for dette i vårt land, både i politikkens verden og i andre områder av samfunnet. Respekt for mennesker med en annen oppfatning er grunnleggende for enhver god og konstruktiv samtale. Dette betyr ikke at man blir tannløse i uttalelser, og at man ikke skal stå opp for sine meninger – tvert imot. Et godt og trygt debattklima er grunnleggende for all god og konstruktiv kommunikasjon. I samfunn hvor akkurat dette er på vikende front, drepes sakte, men sikkert den gode debatten som fører oss framover.

Avdøde kong Harald sa i sin nyttårstale i 2014 at «ytringsfriheten også krever ytringsansvar, spesielt når det gjelder å beskytte de som er sårbare eller som faller utenfor.»

Forsoningen starter med Gud

Apostelen Paulus skriver i 2. Korinter brev 5,18:

«Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste».

Kristus har forsonet mennesker med Gud gjennom sin død og oppstandelse. De gode nyhetene er at alle mennesker kan oppleve frelse og evig liv ved å ta imot Jesus som sin frelser. Gud kom oss i møte, forsoningen begynner med det Gud har gjort. Paulus sier videre noe viktig: Gud har ikke bare forsonet oss med seg – han gir oss også en oppgave, nemlig å bringe forsoningen videre.

Som kristne har vi altså fått dette viktige oppdraget med å gi budskapet om Jesu forsoningsverk videre til hver generasjon og til alle himmelstrøk. Vi er kalt til å formidle at Jesus er sentrum i forsoningen. Hvordan kristne gjennom tidene har formidlet dette har dessverre ikke alltid vært like vellykket. Historien viser oss at både vold, tvang og harde ord ikke nødvendigvis har tjent de gode nyhetene om forsoningen mellom Gud og mennesker.

«Salige er de som skaper fred»

Den jødiske mottakeren av Nobel fredspris, Elie Wiesel sa at «menneskeheten har en moralsk plikt til å huske historiens grusomheter for å unngå at de gjentar seg». Dette sa han i lys av det vi kjenner som Holocaust. Fra et kristent perspektiv kan vi knytte dette til Jesu ord fra Matteus 5,9: «Salige er de som skaper fred». Det handler ikke nødvendigvis om at alle skal mene det samme, men om å møte hverandre med respekt, sannhet og kjærlighet.

Hvordan vi formidler budskapet om en Gud som har forsonet oss med seg selv, er ikke uviktig. Troverdighet er en forutsetning for at mennesker skal kunne komme til tro. Hvordan snakker vi? Hvilke ord bruker vi? Jakobs brev 1,19 sier: «Hver og en skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.» Og i brevet til efeserne 4,29 sier Paulus: «La ikke noe råttent ord komme over leppene, men bare gode ord som kan være til oppbyggelse.» Den vise Salomo sier i Ordspråkene 18,21: «Tungen har makt over død og liv», og Jesus sier i Lukas 6,45 at «det hjertet er fullt av, det sier munnen».

La oss be om at Den hellige ånd får påvirke det som kommer ut av munnen vår, og at vi er oss bevisst at vi faktisk står i forsoningens tjeneste.