
Det er ikke bare kirken som lider når frivillige uteblir. De frivillige går også glipp av velsignelsen ved å bidra.
Så hvordan kan vi som ledere holde frivillige motiverte, fokuserte og dedikerte? Her er fem ting dine frivillige trenger fra deg som leder:
Denne er kanskje åpenbar, men lett å glemme. En vanlig grunn til at frivillige ikke leverer på det nivået lederen ønsker, handler ikke nødvendigvis om evner eller vilje, men om utydelige forventninger. Likevel holder vi ofte frivillige til en standard vi aldri har fortalt dem om. Det skaper lett frustrasjon fra begge hold.
Jeg har aldri opplevd at en medarbeider har reagert negativt på tydelige forventninger. Snarere tvert imot.
Noen ganger lar vi være å stille forventninger fordi vi er redde for at folk skal takke nei eller trekke seg. Jeg har aldri opplevd at en medarbeider har reagert negativt på tydelige forventninger. Snarere tvert imot. Selv om noen riktignok har innsett at de ikke kan oppfylle forventingene, noe de antakelig ville oppdaget før eller senere uansett.
Enten du bruker en medarbeiderkontrakt, har en inntakssamtale eller gjør en muntlig forventningsavklaring, bør du snakke jevnlig om forventinger med teamet ditt. Du skal ikke undervurdere hvor mye motivasjon som ligger i klare forventinger.
Frivillige trenger ikke bare å vite hva som forventes av dem, men også hva de kan forvente tilbake av deg som leder. En sunn tjeneste er en toveisrelasjon, der man gir etter evne og får etter behov.
Enten du trener opp nye medarbeidere eller tar imot medarbeidere som allerede er «ferdig trent», er det lederens oppgave å investere i dem. Tilrettelegg jevnlig for teamkvelder, trening og medarbeidersamtaler. Målet må være at de, den dagen de går videre, er mer modne enn da de kom.
Men det må også begynne med deg som leder. Utvikler du deg?
Men det må også begynne med deg som leder. Utvikler du deg? Lærer du nye ting? Jobber du med dine svake sider? Holder du deg selv inspirert? Du kan bare gi videre det du selv har mottatt.
Den tilbakemeldingen jeg oftest får fra frivillige, er at de ønsker mer tilbakemelding. Selvfølgelig når de har gjort noe bra som fortjener ros, men også når de har potensial til å vokse.
For ikke lenge siden kom en musiker til meg og sa: «Om du ser noe jeg kan forbedre, vær så snill og si ifra.» Det er fantastisk når medarbeidere ber om tilbakemelding. Men de færreste gjør det. Derfor må vi som ledere finne gode måter å gi tilbakemelding på, utover «godt jobbet» eller «du er flink».
Ros det som roses bør, og finn gode måter å utfordre til videre vekst. Tilbakemeldinger som ikke er rent positive, må selvfølgelig gis på rett tid og på rett måte. Og fungerer best når du først har bygget en god og trygg relasjon til medarbeiderne dine.
Når du som leder ikke sier noe, begynner mange å spekulere: Gjorde jeg ikke en god nok jobb?
Lite motiverer medarbeidere mer enn å høre fra deg som leder. For når du som leder ikke sier noe, begynner mange å spekulere: Gjorde jeg ikke en god nok jobb? Løste jeg ikke oppgaven? Oppfylte jeg ikke forventningene? I tausheten er det mange som tenker det verste fremfor det beste. Og det er jo bortkastet dersom du egentlig er fornøyd med innsatsen deres.
Da vi spurte lovsangsledere i Pinsebevegelsen om de opplevde at retningen for det kreative arbeidet i deres kirke var klart definert, svarte flertallet nei. Mangel på retning var en av de største manglene. Men det er utrolig hva medarbeidere blir med på og gir seg til når målet er tydelig.
Juleforestilling i kirken er et godt eksempel: Målet er klart, prosjektet er tidsavgrenset og oppgaven tydelig. I et slikt prosjekt er de fleste villige til å jobbe så mye de må og strekke seg så langt de kan for å få det i havn. Noen påtar seg nye roller, noen syr kostymer til langt på natt og noen inviterer stolt halve nabolaget.
Hverdagen er ikke alltid sånn. Men kanskje vi kan tenke på samme måte om rutinene våre: Når vi setter en tydelig retning og et klart mål for hvorfor vi gjør det vi gjør, blir motivasjonen mye høyere.
Kanskje noen i teamet ditt allerede er i rett posisjon, men bare venter på en pasning?
Noen ganger venter vi på at medarbeiderne våre skal ta initiativ. Når behovene er store og ressursene få, kan vi lure på hvorfor ikke flere tar et skritt frem og tar ansvar. Ofte handler det ikke om uvillighet eller umodenhet, men om at de venter på en utfordring.
Mange av dine frivillige er antakelig mye mer enn du ser. For noen handler det om at de ikke har nok tro på seg selv til å foreslå seg selv for oppgaven. Da kan et spørsmål være alt de trenger. Andre holder seg tilbake fordi de respekterer rammene, og er usikre på hvor langt mandatet deres rekker.
Under fotball-VM kunne Erling Braut Haaland til tider virke lite aktiv på banen. Men da noen ga ham en pasning, var han som oftest på rett sted og sendte ballen i mål. Kanskje noen i teamet ditt allerede er i rett posisjon, men bare venter på en pasning? Kanskje medarbeideren du alltid har ønsket deg, allerede er der. De venter bare på en utfordring fra deg.
David André Østby, kreativ pastor og leder for Pinse Lovsang