Annerledeskongen

Norge har nettopp tatt farvel med en kjær konge. I sorgen og takknemligheten har vi blitt minnet om hva en konge kan bety for et folk - som samlingsmerke, brobygger og medmenneske, og som bærer av noe større enn seg selv. Kong Harald viste oss også sider ved det å være konge som ikke alltid forbindes med kongemakt: Nærhet, varme og vilje til å tjene. Når vi hører ordet «konge», ser vi kanskje likevel for oss makt, prakt og avstand. En som sitter øverst. En som blir båret fram, vartet opp og lyttet til.

Så møter vi Jesus. Han kommer ikke ridende på en stridshest, men på et esel. Han omgir seg ikke først og fremst med samfunnets mektigste, men stanser hos dem andre går forbi. Han krever ikke at disiplene vasker føttene hans. Han kneler og vasker deres. Jesus er konge, men han er en annerledes konge.

En annerledes konge former et annerledes folk

Vi mennesker søker gjerne oppover. Vi vil bli sett, få innflytelse og kjenne at det vi gjør, betyr noe. Det gjelder også i kirken. Vi kan bli opptatt av resultater, synlighet, posisjoner og gjennomslag. Alt dette kan være viktig. Men Jesus minner oss om at Guds rike ikke først og fremst bygges gjennom synlighet og imponerende styrke. Det bygges nedenfra - gjennom kjærlighet, tjeneste og villighet til å gi seg selv.

For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange (Mark 10,45).

Dette er ikke bare en vakker beskrivelse av Jesus. Det er også en invitasjon til oss som følger ham. For en annerledes konge former et annerledes folk. Jesu vei er ikke svak. Det krever styrke å bøye seg. Det krever trygghet å løfte andre fram. Og det krever mot å velge kjærlighet når vi kunne valgt kontroll.

Ledere og fellesskap som følger Jesu eksempel

Vi trenger ledere som tør å gå denne veien. Men vi trenger også fellesskap der denne typen storhet blir verdsatt: Den stille trofastheten, det åpne hjemmet, telefonsamtalen til den som strever, forbønnen ingen ser, og tjenesten som aldri havner på en scene. Jesus snudde opp ned på forestillingen om hva som er storhet, og hva som er godt. 

Vi følger en konge med sår i hendene. En konge som møter oss med nåde, og som kaller oss til å følge hans eksempel.

Det er Annerledeskongens vei.