Gudsfrykt over menneskefrykt

I overgangen fra ungdom til ung voksen fikk jeg en åpenbaring som ga livet med Jesus en helt ny vending og dybde. Jeg hadde vært kristen siden jeg var barn og kjente til Guds kjærlighet, hadde forstått at Jesus døde for mine synder og jeg var blitt døpt i Den hellige ånd. Åpenbaringen var at jeg manglet gudsfrykt. Det hadde jeg hverken studert selv, eller hørt forkynnelse om.  

“Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt.”  (Salme 25:14)

Bibelen om gudsfrykt 

Tenk det - Herren taler fortrolig med dem som frykter Ham. En annen oversettelse sier: “Vennskap med Gud er for dem som frykter Ham”. (ESV).  Det finnes mange bibelsteder som beskriver hvordan gudsfrykt fører oss nærmere Gud. Salme 147,11 sier: “Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunn.”  

For meg ble dette en avgjørende del av min personlige disippelreise. I starten av 20-årene lærte jeg, gjennom undervisning og ved Guds personlige ledelse, om viktigheten av gudsfrykt. Å leve et overgitt liv med Jesus som min personlige Herre tillot meg å komme nærmere Hans hjerte. Ordene i Salme 25:14 ble virkelighet. 

Skaper vs skapt 

Salme 39:6 beskriver menneskelivet som et pust sammenlignet med Gud. Samtidig er vi underfullt laget, og skapt i Hans bilde. Vi skal ikke se ned på oss selv, men vi må heller ikke glemme forskjellen mellom Skaper og skapt.  

Når vi ser Gud klarere, får vi også et riktigere bilde av oss selv.  

Han er Kongen på tronen til evig tid. Likevel valgte Han å sende sin Sønn til å dø for oss mens vi ennå var syndere. Det burde skape dyp gudsfrykt i oss. Vi var uverdige, men i Kristus er vi gjort verdige. 

Hvordan kan vi være mennesker som frykter Gud og peker på Ham som Herre for menneskene rundt oss? 

Gudsfrykt i hverdagslivet 

Jeg tror gudsfrykt må få prege hele livet vårt — på samme måte som at resten av Guds karakter kan gjøre det. Hvordan ser gudsfrykt ut i familielivet? Er vi raske til å vende om og be om tilgivelse? Får gudsfrykt forme motivasjonen vår i tjenesten i kirken? Er vi gudfryktige i forvaltningen av pengene våre (her er det vel egentlig riktig å si Gud sine penger, ref. Jakob 1:17).   

Hvordan kan vi fortsette å forkynne, formidle og leve ut gudsfrykt? Gud er det fullkomne offerlammet - ren, rettferdig og uten feil. Å forkynne Guds hellighet er en krevende oppgave, men vi må ikke unngå den i frykt for å ikke klare å sette ord på hele Guds fylde. Tenk om Krist kropp i enda større grad kunne vært drevet av gudsfrykt i vårt kall til å være og gjøre disipler, SAMTIDIG som vi er preget av de andre dype sannhetene om hvem Gud er.  

Gudsfrykt over menneskefrykt 

Hvordan ville det sett ut å være styrt av gudsfrykt over menneskefrykt i hverdagen vår som etterfølgere av Jesus? Kanskje ville flere våget å gå frimodig inn i kallet Gud har for livet deres. Kunne et større fokus på gudsfrykt gjort at vi hadde sett flere kirkeplantere, sendt ut flere misjonærer og hatt flere næringslivstopper som investerte i Guds rike? Ville vi vært rausere med hverandre fordi vi lot oss prege av Lukas 6:41. “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?” Kunne det skapt dypere relasjoner i menigheten når vi tar 1. Kortinterbrev 12:26 på alvor? “Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.”  

En vei inn i Guds hjerte 

Gudsfrykt og en større forståelse av Guds hellighet kan skape en enda dypere takknemlighet for Guds kjærlighet, nåde og miskunn. Gud ønsker å tale fortrolig med oss, han ønsker å gjøre oss kjent med sin pakt. Gudsfrykt, som også er begynnelsen til visdom, kan være en ny port inn til ukjente deler av hans hjerte.