To kopper kaffe

Nå er det derimot noe av det beste jeg vet og det første jeg drikker om morgenen. Å dele en kopp kaffe med noen, er likevel det jeg liker aller best.

For noen år tilbake skrev jeg en sangtekst:

To kopper kaffe på et marmorbord
Samtalen inneholder mange ord
Dersom jeg lytter kan jeg smake mer
Kanskje forstå noe jeg ikke ser
Stolen er myk og god å sitte i
Du har visst veldig mye du kan gi
Hvis jeg blir sittende så kan jeg få
Vise, små ord som jeg kan tygge på

To kopper kaffe, det kan jeg vel skaffe
Men har du tid til å høre det jeg vil si
To kopper kaffe, det kan jeg vel skaffe
Men har du tid, det er det som har no' å si
Kaffen ble kald, men ingen bryr seg nå
Jeg har fått påfyll av å høre på
Ordene var som mat for sjelen min
Håper du fikk noe til sjelen din

To kopper kaffe, det kan jeg vel skaffe
Men har du tid til å høre det jeg vil si
To kopper kaffe, det kan jeg vel skaffe
Men har du tid, det er det som har no' å si

Jeg bestiller gjerne en cappuchino
Men det er egentlig ikke det som betyr no
For tiden med deg er det jeg gjerne vil ha
Så takk skal du ha, for blikket og orda du sa

Teksten er ment å reflektere over at det ikke er selve kaffen, men TIDEN man får i en relasjon det handler om. Fellesskapet. Å møte noen på en kafé uten å spise eller drikke noe, ville jo bare vært merkelig. Kaffen setter i gang praten, man har noe å holde i hendene, og man må være til stede i samtalen.

En kaffemaskin til besvær

Min mann har en tendens til å samle på ting som fyller seg opp i garasjen. Det vil si, det har vi nok begge to. En sjelden gang får vi ryddet litt opp og fylt en henger som dras med til søpla. Fordi jeg ikke er så glad i å rygge bil med henger, sender jeg alltid mannen til gjenvinningsstasjonen. Ulempen (eller fordelen) er slående; han kommer nesten alltid tilbake med noe hjem igjen også. Jeg pleier å bli oppgitt, noe jeg også ble da han kom drassende med en gedigen kaffekvern han hadde funnet der.

“Hvor har du tenkt at den skal stå?” datt det ut av meg; for den var stor! Oppgitt satte jeg den bare rett ut i garasjen, sammen med det som snart ligner på et loppemarked. Der ble den stående i tre år, helt til vi nok en vår skulle rydde garasjen. Til min store overraskelse fikk jeg ved et nærmere blikk se at kaffekvernen viste seg å være en kaffemaskin. “Hva? "Er det en kaffemaskin?” nærmest ropte jeg ut til Kåre der han hang over hengeren med noen gamle sykler som måtte kastes. “Ja, det var jo det jeg sa!” svarte han og ristet på hodet. Jeg kunne ikke tro det! Hadde vi en sånn dyr kaffemaskin, som kunne lage cappuchino, kaffe latte, espresso og traktet kaffe? Hadde vi hatt den der ute i tre år, mens jeg laget kaffe med dyre kapsler på den lille espressomaskinen min? “Virker den, da?” sa jeg mens jeg bar den pesende inn på kjøkkenet for å vaske den. “Funker som ei kule, mangler bare et rør til melken så langt jeg kan se. Det kan jeg kjøpe på Biltema hvis du vil”, svarte han.

Å holde måltid

Av og til har vi ikke skjønt hva vi har tilgang til. Bare fordi vi ikke hører helt etter, eller har noen motforestillinger vi ikke er villig til å legge fra oss. Den kaffemaskinen (som koster ca 10.000kr ny) har velsignet oss med utrolig mange gode kopper kaffe, og ikke bare oss, men også gjester. Et biltema-rør for bare tyve kroner var alt maskinen trengte for å fungere, og noen hadde bare kastet den?! Og jeg sjekket det ikke engang, bare stappet den inn i garasjen og gikk glipp av den i tre år!

Vi har mye større verdier enn det, i Jesus. Hans kilder er bedre enn den beste kaffen, og den er uutømmelig. Kaffen gir noe inn i en relasjon, som er både hyggelig og viktig. Men Jesus, som sier at Han vil “ha måltid med oss” inviterer oss til et nært fellesskap med Han, som er det dypeste et menneske kan få oppleve. Han vil ikke bare ha deg som en ansatt i sitt rike, men Han vil være din Far, din Frelser, din dyrebare VENN. Skynd deg og sjekk hva du har tilgang til i Ham, garasjen er mer enn full av skatter og du kan bare hente dem ut! Legg fra deg skepsis og tro at det Han sier er sant og at Han ER den Han sier Han er.

– Og ta deg tid til en kopp kaffe med noen du er glad i, for fellesskapet betyr mer enn du tror.