Vet du hvem du ber til?

Søndag for noen uker siden, talte jeg om å være utholdende i bønn og ikke gi seg. Vi hadde nettopp avsluttet tre dager med bønn i kirken der vi opplevde hvordan Gud beveget seg på ulike
måter og utfordret oss på det å trenge enda tettere innpå Ham og nettopp være utholdende og vokse i vår relasjon med Ham. 

Søndagens hovedtekst var hentet fra Lukas 18 :1- 8 som handler om enken og den urettferdige dommeren. Hun var enke – hadde ikke høy status eller anerkjennelse, men hun hadde noe -en egenskap av å være utholdende og ikke gi seg. Hun sto på sin rett. Om dommeren står det at han ikke fryktet Gud og tok ikke hensyn til noe menneske, MEN til slutt sier han: «jeg
får hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.»

Jesus sier da videre i lignelsen:

Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt?
Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det
snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?

Vet du hvem du ber til? Hvilke tanker har vi om Gud når vi ber? Er han den urettferdige dommeren, er han langt borte, eller er han en vi har tillitt til, en som vi vet hører vår bønn,
vår Far, som bare vil oss det beste?

En idrettsmann som løper et maraton vil kjenne seg i god form i starten av et løp, men det er først mot slutten det kommer frem hva som bor i ham. Derfor merkes det gjerne om han har vært disiplinert, spist rett, om han har hatt en plan og om han har troen på seier.

Som troende kan vi godt trekke noen paralleller her. Om det gjelder bønn eller om det gjelder andre områder i livet. Vårt bilde av - og tro på Gud, gjør oss utholdende. Om du ser Ham som rettferdig, trofast, barmhjertig, nådig, ja, at han er din Far, vil være avgjørende for hvor lenge vi kan stå i press og avsløre om ordet er dypt forankret i oss.

Hebreerne 11:1

Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn
av den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

Markus 11:24

Alt det dere ber i bønnen, tro bare at dere har får dere så skal det bli gitt dere.

Vi står selv med vitnesbyrd om både små og store bønner som er bedt og besvart. Så erfarer vi også bønner som enda ikke er besvart og vi kan undre oss: Men et gjør vi ... vi kommer til Ham igjen og igjen med vår rett og i tro til Han som er trofast og som aldri er langt borte fra en eneste en av oss. Å banke på er utholdende tro, ikke mas – men tillit som nekter å gi slipp. Enken «banket» ikke bare en gang, hun kom stadig tilbake.

Tro er hva du ser i ditt indre, om Gud og om hans karakter. Da løper du gjerne en runde ekstra, for du vet på hvem du tror!! Be med stor frimodighet. Oppliv ditt indre ved bekjennelsen av Guds ord. Se ham og se deg selv slik du er i Ham. Da blir det frimodige og utholdende bønner, selv i utfordrende tider. Når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?