Hysj!

Fastetiden er i gang. En tid i kalenderen satt av til å avstå fra noe for å få mer tid til noe annet. I år har vi invitert hele kirken vår med til en skjermfaste, hvor vi bruker noe av den tiden vi ville ha brukt på skjerm til noe så revolusjonerende som stillhet.

Jag etter lykke
I Salmene kapittel 4 så møter vi et klassisk spørsmål i vers 7:

Mange sier: Hvem kan gi oss lykke?

Ser vi rundt oss, så er det et jag etter lykke; Hvem kan gi meg lykke? Hvordan blir jeg lykkelig? Hva skal jeg gjøre for å kjenne på lykke? Det lyset som vi har latt skinne over oss i vårt jag etter lykke har i stor grad vært lyset fra skjermer, og særlig den firkanten de fleste av oss går med i lomma - mobiltelefonen.

Det skinner over oss minutter og timer hver dag, og det ironiske er at selv travle mødre, meg selv inkludert, som sier vi har så lite tid, fort har en skjermtid på to timer om dagen. 14 timer i uka har jeg tid til å sitte under dette lyset. I gjennomsnitt bruker nordmenn ca 2 timer på sosiale medier hver dag. De mellom 16 og 19 år bruker i gjennomsnitt 4 timer og 12 minutter på sosiale medier hver dag - det er over 29 timer i uka. Og vi kan spørre oss selv hvor mye lykke vi egentlig finner? Jeg vil kanskje si at det er mer i gata av det Forkynneren finner ut av sitt forsøk på finne lykken - tomhet og jag etter vind.

Så ufattelig mange stemmer. Så mange meninger. Så mye informasjon å prosessere. Beskjeder å forholde seg til. Oppdaterte nyheter. Tragedier, kjendiser, underholdning, informasjon om alt fra hva vennene dine spiser til middag til at det er hungernød i et land langt borte, og alt mellom der. Hjernen går på høygir. Hjertet har ikke mer plass. Hva og hvem skal få oppmerksomheten? Det er en konstant strøm. Hvilke inntrykk lar vi da få fritt spillerom inn øyne og ører? For hvis vi skal bevare hjertet vårt, handler det også om hva vi lar komme inn i sinn og hjerte.

Mange sier: Hvem kan gi oss lykke? (Og vi kunne tilføyd: “Mange sier: Jeg kan gi deg lykke!! Bare gjør sånn, kjøp dette, få dette, spis slik…”)

Lyset fra hans ansikt

Salme 4 fortsetter:

La lyset fra ditt ansikt skinne over oss, HERRE! Du gir meg større glede i hjertet enn andre får av korn og vin i overflod.
I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, HERRE, du lar meg hvile trygt.

I fastetiden kan vi igjen justere oss slik at vi stiller oss der lyset fra hans ansikt får skinne over oss. Og at vi samtidig i perioder skrur av de andre lysene. Den fineste stjernehimmelen og nordlyset ser du ikke fra en by der alle lysene forstyrrer. Uønsket og overflødig lys blir kalt lysforurensing. Jeg lurer på om dette kanskje gjelder livene våre også? - at det er mye uønsket og overflødig lys, sånn at det som egentlig fortjener oppmerksomheten er vanskelig å se. Det er så mye støy!

Kanskje det vi i vår tid trenger aller mest er å bare være stille. I stillheten kan vi bli oppmerksomme på det Gud ønsker å vise oss. At vi ser det som virkelig er verdt å se. Det som gir meg større glede i hjertet enn jeg, og andre, kan få av scrolling og informasjonsstrøm i overflod.

God fastetid!