
Verdien i livet ligger ikke i hvor vi befinner oss, men i hvem vi går sammen med – og i troen som binder oss sammen.
For oss som tror, handler det om relasjoner – til Gud, til menigheten, til familien, mellom generasjoner og til menneskene rundt oss.
Relasjonen til Gud er grunnmuren og fundamentet i våre liv. Den bærer alt! Når vi tar oss tid til å be, når vi både klager til og lovpriser Gud, og når vi leser i Bibelen, finner troen næring – og livet med Gud får rom til å vokse, både i oss og rundt oss.
Generasjonsboliger
Men troen vokser sjelden alene. Den trenger fellesskap – og den skaper fellesskap. Troen binder oss sammen med Gud, med hverandre og med menneskene vi har rundt oss. Troens prinsipper lærer oss å elske, tilgi og tjene. Når vi lever slik, styrkes relasjonene våre, og mennesker trekkes nærmere både Gud og oss som tror.
Familien er ofte stedet der dette leves ut mest ekte. I hjemmet øver vi på kjærlighet, tilgivelse og tålmodighet – verdier som gjør troen konkret og relasjonene sterke.
Og så har vi menigheten – kanskje en av de siste «generasjonsboligene» i samfunnet vårt. Et sted der barn, unge, voksne og eldre deler tro, liv og ansvar. Der de eldres erfaring kan bære de unges visjon, og de unges tro kan tenne nytt liv hos de eldre. Når generasjonene står sammen i menigheten, bygges noe ingen enkelt livsfase klarer alene. Slik blir kirka et hjem der troen lever – på tvers av alder, bakgrunn og erfaring.
Verdivurdering
Vi trenger også vennskap og relasjoner utenfor familien og kirkeveggene. Menneskene vi møter i hverdagen, som naboen, kollegaen og klassekameratene. Det er der, midt i hverdagslivet, at troen vår skal skinne som et lys. Ikke gjennom store ord, men gjennom ekte kjærlighet i det små.
Relasjoner må også vedlikeholdes, på samme måte som et hus. Ikke en gang i året, men litt hele tiden. Et “hvordan går det?”, en takk, en bønn, omsorg og et lite initiativ. Slik holder vi forbindelsen varm – både med Gud og med mennesker.
Vi snakker som sagt ofte om beliggenhet når vi vurderer verdien av et hus. Men Jesus minner oss om at det avgjørende ikke er stedet, men fundamentet. Han sa:
«På denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» (Matt 16,18)
Når livene våre, relasjonene våre og menigheten vår bygges på Kristus, står vi trygt – uansett omstendighet . Da holder troen, fellesskapet varer, og kjærligheten finner vei mellom generasjoner og mennesker. Dette har en verdi som overgår alt som baseres på eiendom og beliggenhet - nemlig RELASJONER.