
Når virkeligheten treffer oss
For ikke så lenge siden ble jeg konfrontert med at et selskap jeg hadde brukt mye, ikke var så stuerent som jeg hadde håpet. Det hadde kommet frem avsløringer i media om dårlige arbeidsforhold og utnyttelse av ansatte. Jeg husker også da jeg som tenåring ble fortalt at klesmerket jeg hadde spart penger for å kjøpe, brukte fabrikker der de ansatte verken fikk rettferdig lønn eller anstendige arbeidsvilkår.
Min umiddelbare reaksjon når jeg blir konfrontert på denne måten, enten av andre eller via media, er ofte irritasjon og frustrasjon. Jeg skulle ønske det først og fremst var sinne over urettferdighet – men hvis jeg er ærlig, så handler det ofte om at jeg ikke liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre, ikke liker å måtte endre vaner, og ikke liker følelsen av å ha gjort noe feil. Jeg kan til og med ta meg selv i å himle med øynene og tenke: «Jeg kan jo ikke kjøpe noe.» «Alt er feil.» «Hvor mye tid skal jeg bruke på research for å finne ut hva som er innafor?»
Jeg trenger å gi både meg selv og andre nåde når vi handler i uvisshet. Men samtidig: når vi først har fått informasjon, blir vi stilt til ansvar for hva vi gjør videre. Fører det til endring eller lukker vi øynene?
Når menneskehandel får et ansikt
Det handler ikke bare om hva vi kjøper, men om hvordan vi ser mennesker. Ikke bare som tall og statistikk, men som hele mennesker med drømmer og verdi. Ett menneske i fangenskap er ett for mye.
Jeg husker første gang jeg så filmen Taken (2008). På overflaten en god actionfilm som jeg likte godt, men scenen med jentene i Paris satte dype spor i meg. Gjennom filmen får vi et glimt av hvordan menneskehandel fungerer: hvordan unge jenter lures, rekrutteres, kontrolleres og selges. Hvordan nettverkene bak er profesjonelle og kyniske. Hvordan kvinner blir behandlet som varer på et marked.
Virkeligheten er verre enn film. I dag lever rundt 50 millioner mennesker i moderne slaveri:
27 millioner i tvangsarbeid
6,3 millioner i tvangsseksuell utnyttelse
25 % er barn
Og selv i trygge Norge anslås det at rundt 9 000 mennesker lever i slavelignende forhold.
Jeg har lenge vært engasjert på ulikt nivå – løpt løp, deltatt på innsamlingsaksjoner, delt hjerteskjærende videoer. Noen ganger føles det som om det ikke hjelper. Men så kommer vitnesbyrdene – historier om mennesker som blir reddet ut, steder der utnyttelsen blir oppdaget, bakmenn som blir stilt for retten. Det gir håp.
Troen kaller oss til handling
Å engasjere seg for en rettferdig verden springer ut av troen på Gud og hans gode vilje for skaperverket. Som fellesskap søker vi Jesu ord og eksempel for å bli utfordret og motivert til etterfølgelse. Her henter vi kraft, perspektiv, mot og håp.
Global uke 2025 arrangeres 16.–23. november og er en felles satsing der kirker og kristne fellesskap i hele Norge står sammen mot moderne slaveri. Årets motto er:
«Belys slaveriet!»
Global uke kan være en ressurs for menigheter som ønsker å rette fokus på temaet – med ferdig materiell, forslag til samlinger, gudstjenester og undervisning. I tillegg vil det være mange eventer i og rundt Global uke flere steder i Norge. Vi oppfordrer både enkeltpersoner og menigheter til å delta og markere uka sammen med andre.
Selv om utnyttelse er forbudt ved lov, foregår det likevel i stort omfang – ofte skjult i mørket. Når vi setter lys på uretten, blir den vanskeligere å overse. Vi trenger å belyse både strukturene som muliggjør utnyttelsen og vår egen etterspørsel etter billige varer og tjenester.
Bli med – belys slaveriet
Global uke inviterer til kunnskap, bønn og handling. Vi kan alle bidra:
Lær mer – delta på samlinger, les deg opp, del kunnskapen med andre.
Be – for de som lever i fangenskap, for de som kjemper mot utnyttelsen, og for styrke til å handle selv.
Snakk om det – i hjem, skole, kirke og nærmiljø. Når vi setter ord på uretten, skaper vi rom for endring.
Velg bevisst – bruk stemmen din i hverdagsvalg, i forbruk og i samfunnsdebatt.
Sammen kan vi belyse mørket. Sammen kan vi løfte blikket fra tallene og se menneskene bak. Sammen kan vi stå opp for frihet, verdighet og rettferdighet.