Tilbake til tilbedelsen

For noen måneder siden besøkte jeg St. Mary Woolnoth, en barokkirke inneklemt mellom skyskraperne i Londons finansdistrikt. Her var den tidligere slavehandleren John Newton prest. Han ropte til Gud om nåde under en voldsom storm, ble reddet og brukte resten av livet sitt på å bekjempe slaveri. I 1772 skrev han verdens mest kjente salme, Amazing Grace. Newton visste hvor han kunne vært, om det ikke var for Guds nåde.

Mange av oss spør oss selv hvordan vi kan få kirken til å synge med. Er sangvalget feil? Er lyden for høy? Eller er det oss lovsangsledere det er noe galt med? Selv om dette er viktige spørsmål, tror jeg vi lett overser det mest grunnleggende: Lovsang handler ikke først og fremst om sangene vi synger, men om hjertene som synger.

Lovsang er alltid en respons på Guds store nåde. Om menigheten ikke synger med, kan det hende vi må hjelpe folk til å gjenoppdage tre grunnleggende sannheter:

1. Gjenoppdag Guds ord
Hebreerne 4,12 sier: «For Guds ord er levende og virksomt...» Når vi gjenoppdager kraften i Guds ord og Hans løfter til oss, skaper det liv. Og liv føder lovsang.

2. Gjenoppdag Guds frelse
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere», sier Romerne 5,8. Når vi igjen ser evangeliets forvandlende kraft, kan vi ikke annet enn å synge som John Newton: «Amazing grace, how sweet the sound, that saved a wretch like me!»

3. Gjenoppdag Guds verk
Salme 19,2 sier: «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.» Skapelsen forkynner om Skaperen. Ser vi oss bare litt rundt, finner vi ti tusen grunner til å tilbe og takke Ham.

Dersom menigheten din er mest opptatt av sangvalget eller lydnivået, kan det hende at  tiden er inne for å lede dem tilbake til en gjenoppdagelse av Guds ord, Guds frelse og Guds verk. For når sangen vekkes i hjertet, blir det mindre viktig hvilke sanger vi synger.