Har du noen gang tenkt på at mennesket Jesus ikke egentlig kunne helbrede, drive ut demoner, gjøre vann til vin eller multiplisere fisker og brød? At han, til tross for å være Guds sønn, var like begrenset til livet, døden, kjøttet og blodet som oss? Jesus gav avkall på sitt eget og ble et menneske (Fil 2:7), hvilket betyr at han var fullstendig avhengig av Guds ledelse gjennom Den Hellige Ånd for å gjøre noe som helst. Eller som han selv forklarer det: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre (Joh 5:19).
Det er en vanvittig påstand!
Fordi det tvinger oss til å forstå Jesu under og mirakler, ikke som noen særegen karakter ved hans overnaturlighet, men heller i sammenheng med hans evne til å være et villig og lydig menneske.
Hadde Jesus entret scenen som Gud, med all sin prakt og i sitt himmelske vesen, med flammer, vind og drønn som virkemidler, hadde vi nok blitt like imponert av miraklene hans. Men Jesus kom ikke til jorden som en superhelt – han kom som baby. Som menneske. Han hadde en kropp, han jobbet med hendene, og han gråt. Ja, han spiste til og med fisk! Ganske gjennomsnittlig type, med andre ord. Likevel var gjerningene hans alt annet enn dagligdags.
Vanlige mennesker - uvanlige liv
Vi kan lese evangeliene, bli imponert og applaudere, men Jesus oppmuntrer ikke sine etterfølgere til å finne seg godt til rette på tribunen. Han inviterer oss ut på banen:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far» (Joh 14:12).
«Himmelfarten uttrykker altså ikke en avslutning av Jesu liv, men begynnelsen på en ny epoke», forklarer Hans P. Pedersen i sin bok 2000 år med Den Hellige Ånd. I tiden etter Jesu virke på jorden avtok altså ikke mirakelhistoriene. Tvert imot – de kom nå på løpende bånd!
Å lese Apostlenes gjerninger er minst like fengslende som å lese evangeliene. Vanlige mennesker blir brukt til uvanlige ting. Det henger sammen med Jesu løfte til disiplene om at de skulle få kraft da Den Hellige Ånd kom over dem (Apg 1). Den Ånd som før bare hvilte over konger og profeter, skulle nå flytte inn i alle som tror.
Av alle evangeliets mysterier er ingenting mer ufattelig enn nettopp dette: At Guds Ånd har skiftet adresse fra store templer til enkle sjeler som bekjenner navnet Jesus.
Spørsmålet i dag er ikke hvorvidt dette er en sannhet, men i hvilken grad vi våger å tro på det.
Gud gjør fortsatt mirakler, han frelser fortsatt, han berører fortsatt verden med sin godhet og kjærlighet. Og han gjør det fortsatt gjennom vanlige mennesker som villig og lydig lar seg lede av Den Hellige Ånd.
