Fra Bergen til Ål

«Vi hadde aldri hørt om Ål før!» innrømmer Tobin, når han blir spurt om overgangen til sin nye hjembygd. Det siste året har bergenserne, med bakgrunn fra Pinsekirken Tabernaklet Bergen, blitt pastorer, fått en datter og kjøpt seg hus i Ål – en kommune med knapt 5000 innbyggere i Buskerud fylke.

Det var ideen om å kunne «leve tettere på forsamlingen man forsøker å lede» som gjorde valget om å flytte appellerende for det unge paret. Nå er drømmen å se flere i Hallingdal få øynene opp for hvem Jesus er, forteller Tobin.

Ikke ensomme
Til tross for å være de to eneste ansatte i Pinsekirken Håp, føler de seg ikke alene i oppdraget:

– Vi ser stor glede i det store fellesskapet vi har i bevegelsen. Det kan til og med sies at det var et premiss for at vi skulle tørre å flytte fra byen til bygden, og fra et liv med venner, familie og nettverk til et sted der vi ikke kjente noen enda. Opplevelsen av å stå sammen i en større bevegelse, å ha kollegaer å prate med og lene seg på rundt omkring i landet, å vite at det er folk som ønsker å bruke tid på å følge oss opp – det er gull verdt. For ikke å nevne nytten, gleden og inspirasjonen en finner i å lene seg innover på diverse webinarer, på LED-konferansen og på andre samlinger.

Fellesskap til tross – Martha, Tobins kone, legger ikke skjul på at overgangen har vært krevende. Mer om det kan du lese i dette innlegget.

Ung leder
I tillegg til å være pastor, jobber Tobin som ansvarlig for Pinse Ung-initiativet «Ung Leder» som ruller ut i lokale menigheter i disse dager.

Ung Leder er et videobasert undervisningsopplegg med tilhørende samtaleguide som produseres nasjonalt og gjennomføres lokalt. Allerede har flere menigheter har signert seg opp på første runde denne høsten.

Hva er det som motiverer deg i arbeidet med Ung Leder?

– Jeg er fullstendig overbevist om at Gud kaller til etterfølgelse og tjeneste, og jeg tror at det er gunstig med en planmessig tilnærming for å se, heie på, oppmuntre, utruste, trene, følge opp, myndiggjøre og sende de som Gud kaller. Tenk å kunne se en generasjon av ledere reise seg, og bli stående! I den grad jeg kan bidra til at vi som bevegelse kan ta ansvar for det, så er jeg takknemlig for å være med. Og så er det veldig kjekt å kunne være engasjert litt utenfor dalen og leve enda litt tettere på hva som foregår ellers i landet.