Oppdatering fra Ukraina

Onsdag 3. juli besøkte Olga og Anatoliy Kozachok fra Ukraina Sommerfestivalen, hvor de delte gripende innsikt om kirkenes rolle i en krigsherjet nasjon. Olga, som snakker flytende norsk etter å ha gått på Helgeland folkehøyskole, møtte sin ektemann Anatoliy på tur med folkehøyskolen. Nå, 30 år senere, leder de Kyivs største pinsemenighet, og Anatoliy er også en sentral leder i den ukrainske Pinsebevegelsen og for Evangelisk kristne kirkeunion, som representerer omtrent 1800 kirker over hele landet.

Anatoliy var invitert til en sofasamtale med Øystein Gjerme, der temaet var kirkeledelse i krigstid. Gjerme åpnet med en tiltale fra Gud om at likesom en hel generasjon av misjonsengasjerte pinsevenner var aktive i Sovjetunionen, må vår generasjon innstille oss på å støtte Ukraina i flere tiår fremover.   

Har mistet 12 000 medlemmer
Anatoliy forteller at krigen påvirker hele Ukraina. Selv om de verste kampene foregår i øst, blir både Kyiv og andre byer rammet av missiler og droner ukentlig.  
«Mennesker i Ukraina merker daglig at de har begrenset tilgang på strøm, mat og andre grunnleggende nødvendigheter» 
Krigen har også krevd mange liv. Omtrent 25 pastorer er drept siden krigens start, og kirkene har mistet rundt 12 000 medlemmer, enten fordi de er drept, er ved frontlinjen, eller har emigrert til andre europeiske land. Dette har ført til opprettelsen av flere titalls ukrainske kirker i andre land.  

Kirke i krigstid
Russlands invasjon i februar 2022 endret kirkens rolle og virke dramatisk: «Vi er blitt vant med at flyalarmen kan gå under gudstjenester. Da må vi avbryte og finne våre tilfluktsteder».  Anatoliy får også spørsmål om hvordan man forkynner evangeliet midt i en krig med konflikt. «Det viktigste er ofte bare å være der. Mennesker vet at vi som kirke ikke kan endre omstendighetene rundt. Men vi kan formidle håp og trøst. Evangeliet om Jesus er det samme. Men vi er alle redde. Vi har alle mistet nære og kjære. Vi er alle bekymret for fremtiden. Derfor forkynner vi mye om håpet i Gud.» Han understreker også viktigheten av å utvikle en personlig relasjon til Gud:  «Den eneste måten vi kan håndtere omstendighetene våre på er at kjærligheten må være sterkere enn frykten. Det kan vi bare oppleve om vi har vært med Gud og kjent på hans kjærlighet. Hans kjærlighet kan drive frykten ut.»  

Diakonalt arbeid har også blitt en avgjørende del av kirkens virksomhet, og hundretusener av ukrainere mottar hjelp fra kirkens diakonale tilbud. Vi har ved Guds nåde fått formidle 300 000 tonn med nødhjelp over hele Ukraina, forteller Anatoliy. Kirken merker at tider med frykt og bekymring ofte åpner mennesker for tro. 

 Millioner med behov for psykisk hjelp
Anatoliy forklarer at kirkens ledere har samlet seg for å kartlegge veien videre. Vi tror at kirken er håpet og fremtiden for Ukraina, og derfor planter vi misjonale kirker mange steder i landet, sier han. Kristne ledere står under enormt press når de hver dag møter mennesker som har mistet enten mennesker eller hjem. Derfor er sjelesorg for kirkeledere en høy prioritet.  

Kirken må også se fremover. Utdanning og trening i kirkeledelse, teologi og traumebehandling må være en topp-prioritet. Anatoliy peker på at minst 15 millioner ukrainere har behov for psykisk hjelp, og når krigen tar slutt, skal minst en million soldater reintegreres i samfunnet etter å ha levd i en brutal militær virkelighet. Ukrainere har fortsatt en tradisjon om å søke sin lokale prest/pastor heller enn å gå til psykolog, og derfor trenger vi kristne ledere som kan betjene eller henvise til profesjonell hjelp, understreker han. 

Når kirken skal bygge opp for fremtiden, blir en annen viktig del av kirkens strategi å satse på barn og unge. "De er uskyldige ofre i krigen. De er kirkens fremtid, men også nåtid. Som kirke ønsker vi å satse på både søndagsskole, leirer og annet for barn og unge i tiden som kommer.» 

Fortsatt stort behov for hjelp
Gjermes siste spørsmål dreier seg om hvordan vi som norsk pinsebevegelse kan støtte ukrainere i tiden framover. «Først og fremt vil vi takke for all støtte som dere allerede viser oss. Vi trenger å stå sammen med brødre og søstre fra andre land. Vi trenger forbønn.» Han fremhever også behovet for internasjonal støtte til kirkens diakonale arbeid: «Tusenvis av mennesker kommer hver dag til kirkene våre og trenger hjelp til mat, klær, medisiner og husly.» Spesielt understreker han behovet for små energieffektive ovner når vinteren nærmer seg, ettersom 60-70 % av energisystemene i Ukraina er ødelagt av russiske angrep. Til sist ønsker vi å fortsette å plante nye kirker. Så støtte til provisoriske og deretter permanente kirkebygg vil være et stort behov i tiden fremover, avslutter Anatoliy.