image
Publisert den 02.03.2023

De siste to årene har mange menigheter hatt nok med å komme tilbake til normalt menighetsliv. Energikrevende fokusområder som menighetsplanting har stått stille. Nå virker det som flere har hodet over vannet og nytt overskudd.

Vi kan se framover, og da ser mange det samme. Det trengs nye menigheter som når nye mennesker. Vi kobler igjen på målet om å starte 100 nye menigheter innen 2030.

 

Det trengs nye menigheter som når nye mennesker. Vi kobler igjen på målet om å starte 100 nye menigheter innen 2030.


Denne høsten ble 18 pinsemenigheter med i læringsprosess for å bli flerstedsmenighet. Å lykkes med dette er viktig for pinsebevegelsen. Vi har selvsagt ikke gått bort fra ideen om å plante selvstendige menigheter. Det er fortsatt rom for at gründeren med tydelig visjon planter selvstendig. Men at menigheter kan starte nye menigheter uten å kutte relasjonelle og
organisatoriske bånd, gir mulighet for at også andre typer ledere kan starte og lede nye forsamlinger.


Dette er ikke nytt i norsk pinsebevegelse. Mange menigheter har historie med oppstart av bønneringer, utposter og satellittmenigheter. Selvstendighet har alltid vært et høyt ideal, og de fleste av disse knoppskytingene er blitt til selvstendige menigheter. Men kanskje er det en enda bedre modell å etablere nye forsamlinger uten selvstendighet som mål? Vi tror at en slik modell på sikt også vil kunne slå ut positivt for rekruttering av yngre pastorer. Det er en gjennomgående trend at unge ledere ønsker å jobbe i team. Det miljøet har vi mulighet til å skape innenfor flerstedsmodellen.

 

...kanskje er det en enda bedre modell å etablere nye forsamlinger uten selvstendighet som mål?

I januar var menighetene i læringsprosessen samlet til konferanse. I to dager ble vi trent og inspirert av Jim Tomberlin, en av verdens fremste eksperter på flerstedsmodellen. Eksemplene hans var amerikanske (andre tall enn vi er vant med), men likevel gjenkjennelige. Multiplikasjon gjennom å starte nye forsamlinger og gudstjenester som bærer menighetens visjon, kultur, DNA
og program er en god strategi for vekst. Det har gjort denne modellen til en ledende trend i amerikansk menighetsliv.

Men dette er ikke det eneste som skjer innenfor flerstedsmodellen i USA. 40% av alle plantinger har oppstartsgudstjeneste i et eksisterende menighetslokale. Bak denne statistikken gjemmer det seg mange menighetsfusjoner. Den vanligste historien er at en ekspanderende menighet med visjon om å plante i et område, fusjonerer med en lokal menighet på stedet som opplever
tilbakegang. Vi har fått oversatt boken til Jim som handler om dette. Den har fått tittelen: «Bedre sammen, en håndbok i menighetsfusjon» og kan bestilles her. Vi håper denne blir lest bredt i pinsebevegelsen, for dette mener vi er veien å gå for mange av våre menigheter.

Vi har daler, fjorder og geografiske områder hvor det i dag er små selvstendige menigheter som kan utnytte ressursene sine bedre gjennom felles administrasjon og lederskap, samtidig som de opprettholder virksomhet på flere steder. Det kan også fungere i byen. Ressurssterke menigheter kan ta opp i seg mindre menigheter som trenger hjelp, eller likesinnede menigheter
kan finne sammen for bedre ressursutnyttelse, sterkere administrasjon og bredere rekruttering for barne- og ungdomsarbeid.

La oss bygge hensiktsmessig struktur som gir oss best mulig utnyttelse av ressursene og hjelper oss å ekspandere og utbre Guds rike.

Per Eivind Kvammen

 

tilbake