Hvordan ble du involvert i tjeneste første gang?
Det startet veldig tidlig da jeg bodde på Høydalsmo. Som 13-åring fikk jeg ansvar for en søndagskoleklasse. Jeg ledet samlingen for de minste barna. Det var mamma som ledet søndagskolen og den ble holdt hjemme hos oss, i spisestuen. Hver søndag gjorde vi om stuen til søndagsskole og hang opp laken for å dele opp den store stuen i flere rom.
Siden den gang har jeg mer eller mindre vært engasjert frivillig i barne- og ungdomsarbeid. Junior’n, søndagsskolen, tentreff, «fredag», KRIK og torsdagsklubben er navn på forskjellige aktiviteter jeg har vært engasjert i.
På et tidspunkt arrangerte vi også en barneleir på Værøy. På nordsiden av øyen lå det en nedlagt flyplass. Etter samtale med kommunen fikk vi lov til å arrangere leir der. Det var kontorer og flytårn hvor barna kunne sove på flatsenger, og det var fantastiske uteområder der vi kunne ha aktiviteter for barna. Et flytårn og midnattssol ble en perfekt kombinasjon for unger som ikke ville legge seg om kvelden, så det ble god stemning til langt på natt. Leirene ble skikkelig populære, og vi hadde opp mot 50-60 unger der samtidig, og kjørte to leirer etter hverandre. Foreldre sto og ventet ved telefonen for å melde på barna sine på da det åpnet for påmelding (dette var før checkin, red.anm.).
Hvilken tjeneste står du i nå?
Jeg er medpastor i Værøy Pinsekirke og står i tjeneste der sammen med min mann. Jeg har ledet Tirsdagklubben (1. – 5. klasse) frem til nylig, men dette er det noen andre som har tatt over nå. Jeg tenker det også er viktig å stadig trene opp nye ledere som kan tre inn i roller etter hvert. Ellers er jeg fortsatt engasjert i barne- og ungdomsarbeid, og jeg leder en kvinnegruppe. Selv om jeg er blitt pensjonist, så har jeg nylig begynt å undervise igjen på skolen. Jeg underviser ukrainske barn to dager i uken.
Hva gjør tjenesten med deg?
Det har betydd masse for meg, og vissheten om at det vi har gjort og gjør er viktig, gir en sterk visshet om mening i livet. Det ligger et kall og en indre drivkraft i bunn som også har tatt meg gjennom de tunge takene. Det føles helt naturlig, og det virker helt utenkelig å ikke skulle gjøre det.
Hvorfor er det viktig å engasjere seg?
Jeg tenker det først og fremst er viktig for en selv. Det å ha et blikk for behovene som er der, og prøve å fylle behovene. Det er viktig i arbeidet med å gi Jesus videre, men det er like viktig for å bidra til et bedre oppvekstmiljø for barn og unge, slik at de kan ta med seg gode minner og erfaringer. Frivillighet er som limet i et lite samfunn, det binder alle generasjoner sammen.
Er det noe mer du ønsker å legge til?
Det er en gave å bo på en liten plass. Her har man på seg mange hatter og man kan få mange roller. Dette gir en mulighet til å påvirke samfunnet i en større grad.