Konserten med Samuel Ljungblahd startet feiringen fredag kveld.
Den 50 år lange historien til skolen mange kjenner under navnet Sandvik Folkehøgskole, er ikke bare en solskinnshistorie om en velformulert forretningsplan og klare strategier med lav risiko og høy sannsynlighet for lykkes. Det er en historie som består av inspirerende fortellinger om ordinære mennesker som på forskjellig vis har opplevd og respondert på et kall fra Gud og fått være vitner til ekstraordinære hendelser.
Bilde: Lørdag formiddag tok nåværende rektor Redvald Hjulstad oss med gjennom hele den lange historien på en glimrende måte.
Mens skolen midt i oktober feiret at det er 50 år siden det aller første elevkullet fant veien opp hit, så starter historien faktisk nesten ennå 50 år tidligere. Vi skal helt tilbake til 1925 og til en liten stue på Sunnmøre. Der kjempet 18 år gamle Alma Halse en kamp med seg selv og med Gud. I timevis søkte hun Gud i bønn mens hun opplevde at Gud kalte henne inn i et livslangt kall, og til slutt ga hun Gud dette løftet:
«Jeg vil følge deg hvor du vil føre meg».
I 1934 satte hun kursen mot Finnmark hvor hun skulle fungere som reisende evangelist. Det ble begynnelsen på livsverket hennes.
Alma Halse satte uvanlig dype fotavtrykk etter seg i historien. Hun var en sosial gründer som ga omsorg til mange mennesker. Hun startet barnehjem, var en pådriver i menighetsdannelse, drev pleiehjem, gjenoppbygde Betania i Alta som det første offentlige bygget i Finnmark etter krigen og hun grunnla Sandvik folkehøyskole, som i dag heter Helgeland, for å nevne noe. For dette og mye annet mottok Alma i 1963 Alle Kvinners Ærespris og i 1965 Kongens fortjenestemedalje i gull.
Eiendommen til folkehøyskolen ble kjøpt i 1964, i 1965 ble det valgt et styre for skolen og i 1968 begynte man å sprenge ut tomten til skolebyggene. Byggearbeidene startet i 1969, og i 1972 sto første del av skoleanlegget klart til bruk. Deretter var det fram til 1978 en pågående byggeprosess hvor man gradvis, men i høyt tempo bygget klasserom, internat og til slutt bygget som huser idrettshall, auditorium og kontorer.
Bilde: Et knippe av tidligere rektorer som deltok på festen
Med en kraftanstrengelse og Guds velsignelse kunne man ønske det aller første kullet velkommen 30. september 1972. Mer enn 30 elever var klare for oppstart. Skolen var enda ikke godkjent som folkehøyskole, så inntektene var lave, og lønn kom akkurat i store nok doser til at de hadde råd til mat på bordet. Tore Spjelkevik, som var lærer på skolen dette første året, forteller at han underviste opp til 30 timer i uken. Kort tid før skolen skulle starte, gikk han til rektor og sa at han ville trenge noe tid til å forberede all denne undervisningen før elevene kom. Svaret han fikk, var at nå måtte han prioritere å få ferdig alle praktiske ting, også fikk han heller se om det var tid til å forberede seg etter skolestart. Tore forteller at han kunne undervise i Storstua, før han sprang hjem og hentet en komfyr som han tok med ned til skolen slik at kona Gerdrun kunne ha Heimkunnskap i det rommet som i dag er Café Ally. Til slutt måtte han ned igjen for å ha gym i den andre delen av Storstua.
Bilde: Maria Solheim fremførte en vakker versjon av «Sandviksangen»; «Jeg så en hage, en underfull hage»
Ut over 70-tallet var elevveksten stor, og i 1985 nådde skolen en milepæl da 85 elever ble ønsket velkommen til skolestart. Det var det største kullet i skolens historie til da. Ingrid Stuksrud hadde tatt over rektorstolen, så langt den eneste kvinnelige rektoren som skolen har hatt. Mange ting stemte gjennom denne perioden, og skolen ble godt drevet. På 90-tallet ble en liten flik av OL på Lillehammer flyttet til Helgeland og folkehøyskolen i form av et hotellbygg det bygget som i dag kalles «Haugen». Det var mange utfordringer knyttet til dette, men uten det bygget hadde det ikke vært plass til alle elevene vi har her i år.
I den kanskje mest kritiske fasen i skolen historie var det Evangeliesenteret som fylte skolen med liv. Alma Halse og Evangeliesenterets visjoner passer hverandre som hånd i hanske, og ca 30 personer var hele tiden til rehabilitering, samtidig som de var elever på skolen. Et unikt tilbud som uten tvil fungerte veldig godt. Dessverre var ikke de økonomiske rammene gode nok. Det var ikke bærekraftig. Et ordinært folkehøgskoletilbud med betalende elever måtte reetableres, og det måtte skje fort.
På grunn av byggingen av nye E6, stod Skanska plutselig en dag på døra. De hadde fått øye på skolen og det kostbare «OL-hotellet» vårt. De ville leie. Takket være denne avtalen, dekket Skanska underskuddet på skoledriften over noen år med få elever, og det ble mulig å reetablere skoletilbudet.
I dag er målsetningen å være Norges tydeligste kristne folkehøgskole, med en stab som er nær, gir det lille ekstra og som bruker Helgelandskysten så mye de kan. Det har de styrt etter de siste årene. Og det har vært en fest! Alt startet med drømmen om hva dette stedet skulle bety for unge mennesker. Den landet i hjertene på nytt. Utfordringer ble løst med hardt arbeid og Guds hjelp. Drømmen ble virkelighet, og i dag har vi egentlig mer enn vi drømte om. Samtidig blir vi gjennom alt som har skjedd, igjen og igjen minnet om at dette alltid må ha vært det Gud drømmer om, for hjertet og visjonen har vært den samme hele veien.
«Til unge og gamle, til friske og lamme, vil vi rekke vår arm. Vi vil løfte og bære, vi vil leve og lære det Gud har oss vist».
Rett og slett et sted som alltid søker å gjøre det Gud ville gjort for alle slags mennesker.
Vi tenker ofte at stedet ikke hadde eksistert uten Alma Halse, Alvin Breverud eller Svein Iversen med mange, mange flere. Men Gud er ikke avhengig av enkeltpersoner, men at alle han kaller bærer sin del av børa. Men uavhengig av alle mennesker så hadde stedet eksistert fordi det ikke eksisterer på grunn av mennesker, men på grunn av Gud.
Bilde: Jan Eilert Aakre hilste å vegne av Pinsebevegelsen i Norge
Elevkullet i jubileumsåret er det største noensinne med 92 elever fordelt på fem linjer med to fokus; tre linjer med hovedfokus på aktivitet og friluftsliv og to linjer med hovedfokus på disippelgjøring og misjon.
Jubileumshelgen ble avsluttet med Gudstjeneste søndag der Thomas Neteland var taler
.
JeA
Kilde: Redvald Hjulstads historikk
Foto: Tanner Noller