image
Publisert den 21.06.2022

Elisabeth Jones og Malene Leed Bauge er to av flere som har hjulpet ukrainske flyktninger i Filadelfiakirken Hamar etter at krigen brøt ut. De forteller om store behov, sterke menneskemøter og Guds ledelse gjennom et spennende og meningsfylt arbeid. 

Filadelfiakirken Hamar har vært med og hjelpe ukrainske flyktninger, hvordan kom det i stand?  
Kort tid etter at krigen startet kom det ukrainske ekteparet Olya og Stas Mantula med sine tre barn til Hamar, etter å ha flyktet fra Russland der de var misjonærer utsendt fra en menighet i Kiev. De kom til Hamar fordi Olya har nær tilknytning til folk i Filadelfiakirken Hamar og snakker godt norsk fordi hun har bodd i Norge. Med utgangspunkt i ekteparets erfaringer fra menighetsarbeid i Ukraina og Russland ble begrepet "barmhjertighetsgarderobe" starten på et hjelpearbeid for ukrainske flyktninger.  I starten etablerte vi mottak for klær og sko fra folk i menigheten som viste enorm giverglede. Nyankomne ukrainere i innlandet fikk vite om oss via egne infokanaler, og en del kom med buss fra flyktningmottak flere timer unna. Folk fra ulike deler av lokalsamfunnet har ivret etter å gi donasjoner av ting, sko, klær og penger. Det begynte "i det små» med 30-40 innom de første ukene, og så opptil 250 besøkende på det meste på en enkelt mandag.  

 

Hamar hjelper ukrainske flyktninger

Hva har hjelpen gått ut på? 
Det ukentlige hjelpearbeidet har bestått av utdeling av poser med hygieneartikler og en åpen garderobe (barmhjertighetsgarderobe) der familier og enkeltpersoner selv har kunnet velge klær, sko, kosmetikk, husholdningsartikler, leker, spill, etc etter behov så langt lageret har holdt. Her har enkeltpersoner (som Malene Bauge) spilt en viktig rolle i etablering av en funksjonell klesgarderobe som inneholdt størrelser og klesplagg i alle størrelser. I tillegg har vi delt ut ca 150 sykler og en mengde andre ting som hver enkelt har kunnet ønske seg ved å skrive seg opp på en liste. Det har vært en fulltidsjobb å skaffe ting ved hjelp av eget nettverk og sosiale medier. Vi har stekt hundrevis av vaffelplater og kokt titalls liter kaffe med en bønn om å gi mennesker i krise, en pustepause i en avslappet og lun stemning i kaféen i lokalene våre.  

Vi så at behovet for donasjoner var enormt og langt utover det vi selv hadde kapasitet til å frembringe. I bønn til Gud om tydelig retning i arbeidet fikk vi kontakt med Marte Sofie Udjus i Flyktningpakken.no i Oslo. Denne kristne damen har opparbeidet seg et fantastisk samarbeid med mange ulike samfunnsaktører som donerer forskjellige typer artikler gratis til ukrainske flyktninger. Her fikk vi tilgang til tusenvis av hygieneartikler fra donasjons-lageret som Udjus har tilgang på. Transporten av artiklene ble sponset av Røde kors lokalt i vårt distrikt., og pakket på dugnad av menighetens folk og fantastiske ukrainske flyktninger i vårt område. Røde kors lokalt har også sponset oss med et stort antall sykkelhjelmer som vi har gitt sammen med ca 150 sykler. 

 

Hva har gjort mest inntrykk på dere? 

- Alle de hjerteskjærende historiene som fortelles av "alminnelige" mennesker som levde helt vanlige liv før krigen snudde alt til det surrealistiske og ulidelige.  

- Vi har fått dyrebare vennskap for livet med ukrainere på tvers av ulikt språk og ulik tro 

- Motet som mange ukrainere viser ved å reise fra familie hjemme for å redde egne barn og sitt eget liv som forsørgere for dem. 

- Guds storhet. Han lar oss få være hender som får velsigne, holde rundt og vise omsorg i praktisk handling og barmhjertighet midt i lidelsen og smerten. Gud berører mennesker på dypet med sin kjærlighet, og vi får lov å stå i et så-arbeid blant veldig mange som ikke kjenner Han 

- Takknemligheten i øynene på barn og voksne som får en liten pause fra smerten og usikkerheten.  

 

Hamar hjelper ukrainske flyktninger

Har dette gjort noe med menigheten? 

Olya og Stas Mantulas’ egen erfaring med å måtte flykte, ble til et initiativ overfor ukrainske landsmenn og et ekte, sant uttrykk for Guds godhet. Dette har vi som menighet stått sammen med dem i, og vi opplever at Gud har gitt oss et mandat og en åpen dør inn i et barmhjertighetsarbeid og som fortsetter videre. Vi erfarer også at strømmen av donasjoner fra kirkefremmede bare fortsetter, og at det settes stor pris på arbeidet i lokalmiljøet vårt. Dette vil vi videreføre i tiden som kommer, og vi som menighet har nok opplevd at det å gjøre et dugnadsarbeid som dette er veldig meningsfullt, og at vi kan utgjøre en veldig viktig forskjell for andre - til ære for Gud og fordi han ber oss om det (Matteus 25; 35-40). Vi har også hatt frivillige fra andre kirker og folk uten kirketilknytning, og pastor-teamet og menighetsledelsen har stått tett sammen med oss hele veien.  

 

 

 

Foto: Olya Mantula

tilbake