image
Publisert den 30.04.2021

I forbindelse med Haugejubileet, har pastor Terje Berg fire innlegg på sin facebook-side. Nennsomt redigert kan du lese disse her.

 

 

HANS NIELSEN HAUGE (Del 1)

Jeg tenker at vi dette året feirer dobbeltjubileet for Hans Nielsen Hauge. Påskeaften 3. april var det 250 år siden han ble født, og 2. påskedag 5. april var det 225 år siden han hadde sin skjellsettende, sterke åndelige opplevelse på jordet i Tune i Østfold - på Rolvsøy. 

Bilde

Tune er min hjemkommune, derfor ble jeg allerede som barn grepet av denne unge mannens sterke iver og åndelige brann for nordmenns frelse.

Det var allerede for ett til to år siden planer om en betydelig feiring, men dessverre blir dette ikke av slike dimensjoner som var ønsket, på grunn av koronaen. Ikke minst her i Hauges hjemfylke, Østfold, skulle det vært markeringer vedrørende denne Guds mann, som har satt så dype spor etter seg. 

Men vi takker Gud for hva denne åndelige isbryteren fikk bringe med seg av velsignelser til det norske folk. Den urettferdige Konventikkelplakaten av 1741 la sin klamme hånd over alle forsøk på frie, kristne samlinger uten sogneprestens godkjennelse. Denne loven felte Hauge gang på gang, og det bar rett inn - uten dom - i de helsenedbrytende, rå og kalde fengselscellene. Men ilden brant, og den utrolig produktive mannen ga ut bøker med et opplag på 200.000 i en befolkning på 800.000 innbyggere! Han gikk 15.000 km til fots for å holde møter og oppbyggelser! Han var et både Åndens og håndens menneske og er, ikke minst i senere år, omtalt som en betydelig gründer og entreprenør!

Norge blir aldri ferdig med denne mannen - år etter år blir det utgitt nye bøker. En av de siste er skrevet av haugekjenneren, Alv Magnus. Han nøler ikke med å kalle boken «Hans Nielsen Hauge - mannen som forandret Norge». 

Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, det var som en demning brast - og vekkelsesbølge etter vekkelsesbølge skyllet inn over Norge: Misjonsforeningene (over tusen på noen få år!), den lammerske vekkelsen, metodistvekkelsen, baptistvekkelsen, Fransson og vekkelsen som førte til Misjonsforbundet, De frie venners menigheter og vekkelsen som kom med «blod og ild», Frelsesarmeen, pinsevekkelsen og et par generasjoner senere, Jesusvekkelsen, den karismatiske vekkelsen osv. Det er altfor stille nå - NORGE trenger nye tider av vekkelse!

 

HANS NIELSEN HAUGE (Del 2) 

Det er sørgelig at koronaen torpederer de storstilte planene om feiring av dobbeltjubileet til en av Norges aller mest betydelige menn. Foredrag, historiske spill, pilegrimsvandringer, konserter, gudstjenester, vekkelsesmøter m.m. - koronaen har feid bort det meste! Husk det er egentlig et dobbeltjubileum - påskeaften 3. april var det 250 år siden Hans ble født. 2. påskedag 5. april var det 225 år siden han ble åndsdøpt og fikk sin sterke kallsopplevelse på jordet mens han pløyde.

Historien om Hans vekket meg da jeg var barn. Noe av det første jeg husker var en dag midt på 1950-tallet, da mor leide min lille hånd, og vi spaserte de to kilometerne fra Øvre Lande og inn til byen (Sarpsborg). Jeg var nok en våken, liten krabat og lærte meg de fleste veiskiltene og skjønte snart at veier oppkalt etter personer, ja, da var det snakk om viktige personer for samfunnet. 

Her i Sarpsborg var det to store, brede gater som hadde forbindelse med hverandre - som en T: Olav Haraldsons gate og Hans Nielsen Hauges gate. Jeg tenkte som 6-7-åring. Hvem var disse? Jo, den ene var konge, Olav den hellige, grunnlegger av byen vår, i 1016, mens den andre, Hans Nielsen Hauge, var predikant - vekkelsespredikant, født og oppvokst i Tune, hjemkommunen vår, nærmere bestemt på Rolvsøy. 

Jeg ble nysgjerrig! På skolen så vi film om denne unge bondesønnen, og jeg dro til biblioteket og fant to fantastiske bøker - for det første den lettleste romanen, skrevet av forfatteren fra Østerdalen, Jakob B. Bull og den tyngre, mer biografiske utgivelsen som går i dybden, skrevet av prest Bang. Jeg ble overveldet, for en gutt, for en mann. Hauge var 25 år, på den ene siden ganske ung, på den annen side, en moden mann. 

Historien gjør meg ydmyk, lengtende etter å oppleve mer med Gud av Åndens kraft i eget liv. Vi trenger det i dag, og en bønn former seg i mitt hjerte: «Kjære Jesus, fyll meg på nytt med ild fra himmelen, Åndens ild, utrust alle forkynnere, inkludert meg selv, menn og kvinner til den gjerning du kalte oss til. La oss være deg tro og forkynne omvendelse og frelse for våre landsmenn og alle innvandrere til landet vårt. Herre, vi trenger din kraft. La oss holde fram det profetiske ord, som er en lampe som skinner på et mørkt sted inntil du kommer! Amen!»

 

HANS NIELSEN HAUGE (Del 3)

En merkedag i Norges historie - fødselsdagen til Hans Nielsen Hauge - 3. april 1771. Tenk, inntil 1771 var 3. april en hvilken som helst dag, ofte føyet denne dato seg inn i rekken av påskehøytidsdager. 

Det skjedde altså i «Tune i Østfold» (min hjemkommune) eller som Hauge skriver i en av sine bøker: «Jeg er født til denne møyefulle verden på gården Houge på Rolfsøen i Thunøe Sogn den 3dje April 1771». Om denne tiden kan vi frembære følgende: Bergen var landets største by, mer enn dobbelt så mange innbyggere som Oslo, nærmere 20.000. Folketallet i Norge nærmet seg 800.000. Senere skulle nettopp Bergen og biskop Johan Nordahl Bruun bety mye for Hauge, i det han som den eneste av de fem biskopene var mer positivt innstilt forklynneren og hans virksomhet.

Våren kom tidlig til Østfold, og på den vesle bondegården helt ned til Glomma, Norges lengste elv, levde ekteparet Marie og Niels Hauge, de var gudfryktige og holdt andakt både morgen og kveld. De leste Luthers lille katekisme, Erik Pontoppidans forklaringer og den alvorlige Johann Arndt. Fire barn var det i den unge familien da Marie ble på vei med det femte. Hun kjente på seg i månedsskiftet mars, april at forløsningen stundet til. Og endelig - da gutten ble født under skrik og i smerte, skinte solen, de siste snøflekker var brånet, nypløyd jord eimet så godt, fuglene ga sitt kvitter og riktig stemte i i den symfonien de forskjellige stemmene i skaperverket begynte å synge på. 

Bilde

Tenk, hva himmelens Gud la ned i denne gutten, hvilke gaver, hvilken menneskelig utrustning og hvilke egenskaper. Gud så hva han trengte i det livsløp og den åndelige kamp himmelen skulle legge til rette for ham. Hans ble guttens navn. Det viste seg snart at den lille poden hadde rike evner, han var særdeles godt utrustet fra naturens side. Det var nødstider, og særlig rammet dette hardt i 1773, da Hans var bare to år gammel. Da fikk Marie og Niels sitt sjette barn, Mikkel. Dette året ble et skikkelig uår, ti prosent av bygdas innbyggere døde! Det skulle virkelig noe til å mette alle munner på den lille gården. Senere kom det enda fire barn til, så til sammen besto søskenflokken av ti gutter og jenter. 

Det hendte rett som det var at Hans flyktet inn i sin fantasiverden, der han skjermet seg selv mot en vanskelig og krevende hverdag, men trolig arbeidet Gud også med gutten. Selv følte han seg ikke god nok og kom i dødsangst og var redd for fortapelsen. 

12 år gammel var det nær gått galt, en drukningsulykke tok nesten livet av Hans. Han lå som død i flere minutter, men som ved et under våknet han opp igjen til dette livet. Noen år senere skriver han om sin oppvekkelse fra nesten-døden: «Det var en så stor Guds nåde at jeg tok til å lese og bestemte meg for å gjøre etter det Guds ord sa». Amen!

I likhet med Jesus hadde han altså en skjellsettende opplevelse da han var 12 år.

I våre bønnestunder bør vi i dag takke Gud for at denne mannen ble født, han kom, han forandret Norge - landet vårt ville aldri blitt det det ble, uten Hauge! I del 4 vil jeg skrive mer om hans sterke opplevelse av dåpen i den Hellige Ånd og ild - da var han 25 år og to dager - det skjedde i 1796.

 

HANS NIELSEN HAUGE (Del 4)

Enda en gang – ja, mine venner - enda en gang! 5. april -den dagen som klinger mest i mitt indre – Jeg må si som Werner Skibsted sier i en av sine sanger, «Å, det synger i min ånd» 

Av to årsaker:                                                                                                                                           

1) For å begynne med Hans - han var min hjemkommunes store sønn, ja, historien har slett ikke slettet dette faktum ut, han er fremdeles den mest kjente person fra disse trakter. 

5. april var det nemlig 225 år siden han som 25 år og to dager gammel gikk ut for å pløye på jordet hjemme i Rolvsøy i Tune i Østfold.Bilde

Hans har oppholdt seg i Fredrikstad en tid, men vender hjem. Han kjenner på seg at noe kommer til å skje. Han lengter etter Gud, å drikke av de dype åndelige kilder. Hans ånd blir mer og mer himmelvendt, et halvt års tid arbeider Gud med ham og han kunne be på sine knær følgende (fortalt i bok fra 1817): «Vil du, min far, gi meg kraft, virke din kjærlighet i mitt hjerte, bevare meg i ydmykhet, så vil jeg av all makt tjene deg; jeg vil ofre alt, endog mitt liv - før jeg vil vike fra dine bud...».

Denne vårdagen i april går han ut for å pløye. Han er stemt til ydmyk sang, som også er en lovsang: «Jesus din søte forening å smake, lenges og trenges mitt hjerte og sinn». Midt inni det andre verset skjer hans åndsdåp og åndsfylde, og han synger mens han går bak hesten, mens fuglene denne vakre vårdagen kvitrer, eimen av nyvendt jord stiger opp: «Styrk du meg kraftig i sjelen der inne, så jeg kan kjenne hva Ånden formår! Styrk du min tunge og tankene mine. Led meg og lokk meg så svak som jeg går! Meg og hva mitt er jeg gjerne vil miste når du alene i sjelen vil bo. Og seg omsider på døren må liste, alt som forstyrrer i hjertet min ro».

Hauge forteller hva som skjedde: «Nå ble mitt sinn så oppløftet til Gud, at jeg ikke sanset meg, eller kan utsi hva som foregikk i min sjel, for jeg var utenfor meg selv. Da først min forstand samlet seg, angret jeg på at jeg ikke hadde tjent den kjære og over allting den gode Gud, og at jeg nå syntes ingenting i verden var verd å trakte etter - Jeg fikk en inderlig, brennende kjærlighet til Gud og min neste og et ganske forandret sinn, en sorg over alle synder, en begjærlighet at menneskene skulle bli delaktige med meg i samme nåde. Videre kjente jeg en særdeles lyst til å lese den hellige skrift og nytt lys til å forstå den: At Kristus er kommet for å frelse oss og at vi ved hans Ånd fødes på ny, omvende oss, helliges mer og mer og tjene den treenige Gud alene, for å foredle og berede vår sjel til den evige salighet.»

Tenk hvilken dag - 5. april 2021 - var det 225 år siden det ble tent en ild, en vekkelsesild i min hjembygd. Jeg kan ikke tie - historien om Hans har engasjert meg fra jeg var gutt. Vi leste om ham på skolen, det ble vist film om ham, og lærerne fortalte engasjert. Det er med forundring jeg har spurt tre, fire tenåringer om de kjenner til navnet og personen Hans Nielsen Hauge – men, nei, ingen hadde hørt om ham, ikke på skolen - aldri hørt hans navn, ikke i noen fag. Sjokkerende! Er han virkelig ikke en del av pensum, han som er en av Norges aller viktigste personer?

 

Etter det som skjedde på jordet, en skjellsettende opplevelse – ble det et skille. Det er denne dagen som regnes som «begynnelsen på vekkelsen» - etter denne opplevelsen går Hans inn til sine foreldre, og mor sier: «Du må pløye Hans, det er vår nå». Da svarer Hans, «Det er vår i Guds rike nå, mor». 

Ja, la oss be om både vår og høst – det vil si ny såtid og innhøstning i Guds rike også her i Norge.

2) Når dette er sagt om 5. april - må jeg føye til hvorfor dagen løfter seg enda høyere og for meg rager høyere enn julaften og 17. mai - 5 april er også min frelsesdag – i 1964. Det er gått 57 år - og jeg takker i ydmykhet for Guds nåde mot meg. Jeg var tenåring den gangen, og jeg takker for livet med Gud. 

Pastor Terje Berg, Sarpsborg (Bilde Terje Sten Johansen)

 

Bilder: Takk til «Hauge 2021»
Les mer om besøkssenteret og jubileet og her 

tilbake